iknowthatmagazine.com

Søndagsbrev: Passer jeg inn i det norske samfunnet?

IMG_2527-0.JPG

For ganske så nøyaktig 5 år siden takket jeg ja til en hoppepå-ferietur til Barcelona som skulle endre livet mitt totalt.

Er det ikke merkelig hva en uskyldig Facebook-status om at “Jeg trenger ferie – hvem skal noe gøy?”, kan føre til at man 5 år senere sitter på et kjøkken i Spania og undrer over hva det neste kapittelet skal bringe?

For 5 år siden møtte jeg mannen i mitt liv, han som fortsatt gir meg sommerfugler i magen, med to sønner som får stemammahjertet til å både smelte og gå i hundre på en daglig basis.

Jeg gikk fra å være übersingel, grünerløkka-jente med ukentlige fotoshoots for norske magasiner og altfor mange jack’n’cokes på en onsdag, til ei som satset alt på et familieliv med mye bagasje.

5 år senere, 1 av de i London og de siste 4 i Barcelona, sitter vi begge stolte over hva vi har fått til.

Vi integrerte oss begge så godt det lar seg gjøre i det katalanske samfunnet, og har hatt både utfordrende jobber og stunder uten jobb.

Ting som kanskje var irriterende i begynnelsen, er nå helt vanlig – og som oftest noe vi setter pris på.

Så nå som vi snart vender nesa mot en ny start, og et nytt liv i Norge, er vi begge både spente og nervøse.

IMG_2521.JPG

Jeg, for min del, er småredd for at jeg ikke passer inn i det norske samfunnet lenger, og han er nervøs for hvordan språk, rutiner og normer skal passe inn med sin bakgrunn.

Hva er vi mest nervøs for?

Kanskje at Norge er hakket mer materialistisk, enn det vi nå er vant til etter 5 år i et land under krise?

Kanskje at impulsivitet og samvær ikke er like høyt verdsatt der som her?

Kanskje blir det for kaldt – på alle mulige måter?

Likeså gleder vi oss til å hoppe ut i det, for vi er begge vanvittig glade i Norge og alt det fine det har å tilby.

For oss begge representerer Norge noe som føles trygt og godt.

For meg betyr det familie, gode og gamle venner, et samfunnssystem som fungerer langt bedre enn de to siste jeg har bodd i. Glede over de små tingene i livet. Natur, by og sjø.

For han betyr det et godt liv, en bedre fremtid for barna og en lykkelig kjæreste. Verdier han selv savnet i sitt hjemland, og nye gode venner.

IMG_2520.JPG

Prøver å være ubernorske på 17. Mai

Kanskje passer vi ikke helt inn, men forhåpentligvis får vi rom til å dele våre egne verdier og levemåter, og finne en harmoni. En balanse.

Som tillater at vi hilser på alle i oppgangen, selv om de bare er besøkende. At vi inviterer på festlige lag, uten å måtte planlegge månedsvis i forveien – og ingen trenger barnevakt, for barn er hjertelige velkomne. At det viktigste er opplevelsene vi har hver eneste dag, og ikke designmøbelet vi eier. Ikke at det er noe galt i det, det er bare ikke for oss. At barna får være barn. Ikke et prosjekt.

IMG_2526.JPG

Mest av alt gleder jeg meg til å starte på nytt. Bo i Oslo. Spise softis med jordbærstrøssel på Aker Brygge, overraske tantebarn med å plukke dem opp på ettermiddagen, grille i Sofienbergparken, klage over folk som klager over snø i byen, skåle med venninner over en lav sko, ligge på sofaen hos mamma og pappa, akkurat som om jeg fortsatt er 16 år gammel hver søndag. Trysil.

Når jeg først tenker meg om – blir det nok akkurat som før. Bare litt eldre, litt lykkeligere og hakket smartere. 

Dét må da være et godt utgangspunkt.

IMG_2522.JPG IMG_2523.JPG

Er det noe du burde vite om Tove Eggen, så er det hvor lidenskapelig hun er. Lidenskap er visstnok nøkkelen til livet, jobb, familie, kjærlighet, venner og alt der i mellom. Hun ELSKER jobben sin som makeup-artist, stylist og livsstilsjournalist, og etter 10 år i bransjen (Oslo/London/Barcelona) er hun fortsatt lidenskapelig opptatt av å finne nye måter å formidle mote og sminke. Som tidligere skjønnhetsredaktør i magasinet Woman, makeup-lærer ved 2 makeup-skoler i Oslo og ukentlige mote og skjønnhetsartikler på Klikk Mote og i Det Nye, er Tove opptatt av at leserne skal lære, le og leve godt. Og aldri få dårlig samvittighet!

8 Comments

  1. Sonja Durand

    August 24, 2014 at 17:33

    Velkommen tilbake. Er jo selv i en posisjon, hvor jeg ikke visste om vi ville “passe helt inn”, men har det bra på mange mulige måter. Det blir spennende:)

    • Tove Eggen

      August 24, 2014 at 18:22

      Tusen takk, det er godt å høre :) skummelt, men spennende! <3

  2. Claudia

    August 24, 2014 at 19:43

    Velkommen tilbake til Norge! Dere har fantastisk holding til livet og Norge blir rikere av å ha flere som dere i det norske samfunnet. :-)

    • Tove Eggen

      August 24, 2014 at 20:27

      Åh, det varmer hjerte – tusen takk, Claudia <3

  3. Madeleine

    August 24, 2014 at 20:27

    Velkommen til Norge! Gleder meg til å følge med videre:)

    • Tove Eggen

      August 24, 2014 at 20:57

      Tusen takk for det, Madeleine! <3

  4. ~Lin

    August 24, 2014 at 23:20

    Blir nok superbra å komme *hjem*

    Burde være veldig enkelt for dere å passe inn tror eg-dere er jo
    begge Verdensborgere og DET hjelper alltid når man skal flytte til et annet land.

    Hilsen en som flyttet ut og hjem igjen og som kanskje er enda mer unorsk enn dere to -til tross for 14.ende generasjon Bergenser 😛

    • Tove Eggen

      August 25, 2014 at 09:16

      Det er veldig sant det, vi har gjort det før – så da kan vi vel gjøre det “igjen” :) takk!! <3

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *