iknowthatmagazine.com

ALT JEG KAN OM LAVKARBO / LCHF

De fleste artikler og journaler som omhandler lchf-kostholdet, får meg til snorke halvveis – uansett hvor korrekte og motiverende i faktumet de måtte være.

(Foto: Faksimilie Det Nye 2012, Illustrasjon av Esra Røyse, Tekst: Tove Eggen)

Den eneste som har fått meg til å henge med på hvert eneste ord er legen Sofie Hexeberg og boka «Frisk med Lavkarbo» som rett og slett omhandler hennes pasienter som har blitt satt på Lavkarbo-kosthold grunnet både overvekt, men også ande medisinske lidelser.

Så – i et forsøk i å gjøre dette så interessant som mulig, skal jeg pakke inn all den informasjonen jeg har tatt til meg de siste 10 årene (!) i min egen historie med Lavkarbo, eller  LCHF – Low Carb High Fat – som er et av de mest brukte internasjonale begrepene, men det finnes flere som Atkins, Paleo-kosthold osv.

Jeg er på ingen måte kyndig – jeg er ikke lege eller ernæringsekspert. Så informasjonen jeg deler nå er kun hvordan jeg oppfatter Lavkarbo og erfaringene  jeg har hatt med den over årene, og mer spesifikt – nå siden 5 januar 2014, hvor jeg endelig har forstått viktigheten bak dette  kostholdet FOR MEG og holdt meg til et kosthold jeg vet og merker at gjør meg friskere/sunnere.

Sykdom i familen

Det hele begynte i 2003 da vi fikk beskjed om at enda et familiemedlem hadde utviklet diabetes 2 og hjerteproblemer. Sykdommen som tok bestemoren min da jeg var 10 år gammel.

Jeg visste godt at bestemor var syk, og at hun måtte være forsiktig med søtsaker – men vi sørga alltid for at hun fikk seg en romkake når vi var på besøk. Hun skulle jo få kose seg selv om hun var syk… Åh, som jeg skulle ønske jeg visste da, det jeg vet i dag.

Pappa tok kontroll

Pappa hadde vært relativt overvektig i noen år – ikke voldsomt, men mye for han å være som tidligere bryter og håndballspiller. Han visste at han nå var i faresonen.

De neste månedene leste han seg opp på diabetes 2, kosthold, forebygging og kom over Dr. Atkins. De fleste har vel hørt om denne legen i dag, men da var det nesten ingen i Norge som kjente til hverken Atkins eller hans kostholds-plan som innebar å kutte ut karbohydrater.

Unaturlig med karbohydrater 

Pappa, som jeg ser på (i motsetning til meg selv ofte) som rasjonell, realist og akademiker (og snill!), klarte å se forbi hva helsedirektoratet hadde lagt frem som «sunt» på midten 70-tallet. (Som «tilfeldigvis» er da ferdigmat, pasta og ris, og sukkerholdige matvarer og brus tok av for fullt).

Han plukka opp informasjonen som forklarte at karbohydrater er noe vi mennesker biologisk sett er designet for å få i oss i begrenset volum. Før kornindustrien, hadde vi bare tilgang på naturlige karbohydrater gjennom bær, frukt og enkelt grønnsaker på høsten – som var viktig for å fete oss opp for vinteren.

Blokkerer metthetsfølelse

Har du opplevd å spise en stor bolle med pasta carbonara – og ikke stoppet før du er så mett at det gjør vondt og det blir horisontal stilling på sofaen resten av kvelden? Eller lasagne? Hvor mange rundstykker kunne du spist en søndagsmorgen hvis du kunne ta så mange du ville?

Dette er fordi kroppen nærmest blokkerer metthetsfølelse når den har tilgang på mye karbohydrater, fordi den fortsatt er vant til at vi kun hadde bær, frukt, etc en liten periode på høsten og det gjelder å lagre overskuddet som fett på kroppen.

Derfor er noe av det første man merker når man spiser  lite karbo er  hvor mye lengre metthetsfølelsen varer. Blodsukkeret holder seg stabilt og kroppen er fornøyd. Det er grunnen til at karbospisere gjerne må spise ofte, mens man på lavkarbo har man det fint på to-tre måltider om dagen.

Forbedret helse

Heldigvis hadde pappa en god lege som var pro Atkins-kostholdet om å spise lite karbo, og etter tre måneder hadde han gått ned 30 kg.

Men vektnedgangen var bare én del av resultatene hans. Verdier som blodsukker, blodtrykk og andre vitale elementer var helt stabile og fine. Han var ute av risikosonen for diabetes 2, hadde mer energi og var generelt en bedre utgave av seg selv.

Resultatet var så oppsiktsvekkende bra at legen hans ville bruke pappa som eksempel i artikler, men pappa var ikke ute etter omtale og takket nei.

Min historie

Jeg startet på Lavkarbokostholdet (Atkins – som var forgåeren til LCHF) da jeg var 18. Jeg hadde hatt en dårlig periode i livet mitt, og lagt på meg 10 kilo.

Jeg bodde fortsatt hjemme, så det var enkelt å spise den maten jeg ble forsynt og kiloene raste av. Jeg husker jeg hadde en del hodepiner i begynnelsen, som er vanlig for noen og helt utypisk for andre og i dag vet jeg at dette kommer fra avvenningen fra sukker, som jo fungerer som et dop.

Dessverre lå fokuset mitt på helt feil sted – nemlig å bli tynn for å være pen og jeg tok det som burde vært en livsstilsendring som en diett jeg ville være ferdig med da jeg nådde målet mitt.

I russetiden gikk det da naturligvis skeis og jeg glemte alt som hadde med lavkarbo å gjøre og kiloene raste på igjen – så klart. En hver endring av et kosthold som fører til vekttap, men som ikke opprettholdes vil nødvendigvis få en jo-jo effekt.

Når jeg ser tilbake på opplevelsen i dag, så var jeg for ung – ikke fysisk, jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde holdt meg til lavkarbo fra jeg var 18, men i hodet så skjønte jeg ikke alvoret og hvor viktig helsa egentlig er.

Starte på nytt

Siden da har jeg vært av og på lavkarbo-vogna og målet var alltid å bli tynnere for å bli vakrere. Jeg var også innom Grete Roede som jeg gikk ned 15 kilo av, men sultfølelsen var veldig reell. En uke prøvde jeg og ei venninne Sykehusdietten som er det drøyeste man kan gjøre – styr unna! Hjernen blir litt tullete og resultatet er, så klart, kortvarig.

Da jeg var 25 hadde jeg fått maten litt under kontroll. Jeg var ganske god på i kontrollere matinntaket, telte kalorier, lette etter både lavt fettinnhold og karboinnhold. Livet handlet om mat og hva som gikk inn i kroppen. Konstant.

Det samme året møtte jeg også mannen i mitt liv, flyttet først til London og året etter til Barcelona – karbohydratenes by.

Kiloene raste på, tankene var depressive og følelsen av maktløshet var på topp. Jeg hadde flere små runder hvor jeg kuttet ut karbohydrater, gikk ned 5-8 kilo og hoppet av igjen etter en måned eller to – og raste opp igjen.

Fokuset lå fortsatt på utseende.

Helsa er viktigst

Men endelig, etter tre år med prolaps i ryggen, toppvekt på 120 kg og et nytt perspektiv på livet og lykke, virker det som om jeg endelig har skjønt det.

Jeg er glad i meg selv og hvordan kroppen min ser ut, uavhengig vekta – men for helsa og ryggen min sin del må jeg ned i vekt. Ikke for en stund, men for alltid.

5 januar 2014 veide jeg 115 kg og begynte på den nye delen av livet mitt, hvor LCHF skal være kostholdet for livet ut.

Første uka raste jeg ned 5 kilo, og per dags dato er jeg 12 kilo lettere – noe ryggen min er veldig glad for.

Men det er ikke bare ryggen som har fått smake på de gode effektene.

Anspennelsesmigrenen min er borte, jeg har langt færre inflammasjoner i ryggen og benet og energien er på topp!

Heldigvis vet jeg mye om dette kostholdet, etter ti år med erfaring – både gode og dårlige.

At å spise lite karbohydrater er det beste for meg tviler jeg ikke på et sekund. Det å kjenne at kroppen endelig har det bra, helt uten at jeg trenger å konstant tenke på mat er en herlig befrielse.

Så hva gjør man

Jeg kan ikke få forklart alt grundig nok i ett innlegg, men la meg prøve å forenkle LCHF i førsteomgang.

Low Carb High Fat – det er egentlig ganske selvforklarende men viktig å ta seriøst.

Den første måneden spesielt (eller lengre) må vi styre helt unna:

  •  Brød
  •  Pasta
  •  Ris
  •  Potet
  •  Sukker
  •  Frukt
  •  Lett-meieriprodukter
  •  Grønnsaker som gror under jorda
  •  Godteri
  •  Potetgull
  •  Sukkerholdig brus
  •  Is
  •  Saft
  •  Juice
  •  Sjokolade

 

Men vi kan spise:

  • · Rødt kjøtt med høy fettprosent
  • · Kylling
  • · Svin med høy fettprosent
  • · Elg
  • · Bacon
  • · Egg
  • · Smør
  • · Seterrømme
  • · Fløte
  • · Bladsalat
  • · Avokado
  • · Majones
  • · Fet ost
  • · Grønnsaker som gror over jorda
  • · Tomater
  • · Nøtter

Den første uka er det lurt å ikke spise grønnsaker eller bladsalat da disse inneholder noe karbo – men vi innfører de raskt igjen.

Nøtter eller all form for snacks burde man vente med til hovedmåltidene er stabile.

Målet er å få i seg maks 25 gram karbohydrater om dagen de første to ukene eller gjerne måneden. Men bare naturlige karbohydrater fra lite stivelsesholdige grønnsaker.

Men som sagt så er det ikke slik at vi ikke får i oss noe karbohydrater og etter hvert så øker vi inntaket, men da fra de «riktige» kildene som grønnsaker, nøtter fete meieriprodukter.

 

Fett er bra for oss

De rådene som vi lenge har fått om å spise magert og unngå mettet/animalsk fett, har beviselig slått feil. Folk er både sykere og tjukkere nå enn da denne trenden startet på 70-tallet.

Så vi får gå tilbake til begynnelsen – rykke tilbake til start – og spørre: Hvilken mat er det vi i menneskearten er biologisk tilpasset å spise gjennom hundretusener av år? Det er mat skaffet fra jakt og fiske hele året, samt sanking av egg, frukt, bær, grønnsaker, røtter osv i deler av året. Hovedbestanddelen i dette kostholdet er animalsk fett og proteiner.

Karbohydratene har vært viktig i deler av året og ikke minst på høsten for å fete seg til vinteren – men man kunne klare seg uten i lange perioder. Så hovedproblemet i dagens kosthold er at karbohydratene har fått for stor plass i forhold til proteiner og ikke minst fett.

Dette er vi ikke tilpasset – dvs at kroppen vår ikke klarer å håndtere de store mengdene karbohydrater – og vi får svingende blodsukker, høye insulinverdier, metabolsk syndrom med forstyrrelser i apetittreguleringen, fedme, betennelsestilstander og kroniske sykdommer.

Etter min erfaring så har jeg større suksess med LCHF, i forhold til både vektnedgang, energi og sultfølelse, når jeg spiser rikelig med fett. Derfor anbefaler ikke jeg, personlig, å spise lite karbo OG lite fett – men mer om dette i en senere artikkel.

Insulin-rullebane

Det verste karbohydrater gjør for kroppen, er å leke med blodsukkeret, eller insulinnivået vårt. For oss som er i faresonen for diabetes 2 er dette spiker’n i kista.

Karbo omdannes til sukker i kroppen, og selv om man får et raskt forhøyet energinivå, faller den pladask igjen like etter – noe som sliter veldig på indre organer og kroppen vår generelt.

De fleste er nok enige i at rent sukker, godteri etc ikke er bra for kroppen – men all annen karbo blir også omdannet til nettopp dette i kroppen. Å spise en brødskive er som å spise karamell – bare med et par vitaminer ekstra som vi nesten ikke får utbytte av.

Mindre vondt i kroppen

I tillegg til vektnedgang, stabilt energinivå og blodsukker så har LCHF-kostholdet mange andre gode sideeffekter. Det har sammenheng med at mindre karbohydrater og mer fett generelt demper betennelsesreaksjoner i kroppen, som igjen er årsak til mange sykdomsplager.   Blodtrykket mitt som var skyhøyt før jul, er nå blitt stabilt.

Ikke hopp på

Jeg håper etter at du har lest dette, at du ikke bare hopper på LCHF for å gå ned i vekt. Husk at dette er en livsstilsendring som du må være forberedt på å kjøre livet ut.

Ja, vi får daglig i oss litt «sunne» karbohydrater, vi introduserer flere karbokilder igjen etter noen måneder, og man kan ta seg en karbodag i måneden etc – men husk at vi gjør dette for helsa, og ikke for å være tynne av utseendemessige grunner.

Dette er viktig for meg å fremme, fordi jeg vet at det da ikke fungerer. Man må finne en metode som tillater at du egentlig ikke tenker på mat.

For meg har det vært å innfinne meg med at jeg er allergisk mot karbo – det er lettere å forklare og huske for meg selv. Er man allergisk mot nøtter, så lurer man ikke i seg en livsfarlig nøtt for «å kose seg».

Dropp snacks

Det finnes utallige oppskrifter på snacks og retter som minner om karbo – mitt råd er å styre unna disse i begynnelsen. Du har et helt liv til å perfekte pizzabunn, boller, kaker og desserter generelt som har lavt karbohydratinnhold, men i begynnelsen burde fokuset ligge på  å rense kroppen for karbo.

Tips!

Når man begynner med LCHF kommer man til å få mange kritiske spørsmål. Generelt unngår jeg diskusjoner hvis personen tydelig ikke vet noe om LCHF – det er ikke verdt det, og jeg er ingen LCHF-misjonær.

Men et par gode ting å huske på er at dette ikke er en diett. Dette er ikke nytt. Vi har historisk sett spist på denne måten lang lengre enn vi har spist på måten som ansees som «sunt» i dag.

Spør foreldrene dine når de spiste pasta og ris for første gang, så ser du kanskje svaret på hvorfor mødrene våre var langt slankere enn det vi er i dag.

For oss som er overspisere, er også lchf en fin måte å regulere sultfølelse og griskhet (guilty!), da man blir raskt mett og forblir det leeeenge. Jeg spiser maks tre måltider om dagen, ofte bare to – ikke med vilje, men fordi kroppen ikke utrykker at den trenger noe mer.

Innkjøp av mat

I neste innlegg skal jeg snakke litt mer om innkjøp av mat og prisen på kostholdet, som kan være langt mindre enn det man tror.

Rop ut hvis du har noen spm!

 LES MER:

– Dette er året jeg går ned 20 kilo!

– Hvordan jeg gikk ned 5 kg på en uke

– Gjør løping gøy!

– Ny rekord!

– Ned i vekt uten trening

– Trodde du jeg hadde gitt opp?

– Ukes-meny for LCHF

Comments

comments

Er det noe du burde vite om Tove Eggen, så er det hvor lidenskapelig hun er. Lidenskap er visstnok nøkkelen til livet, jobb, familie, kjærlighet, venner og alt der i mellom. Hun ELSKER jobben sin som makeup-artist, stylist og livsstilsjournalist, og etter 10 år i bransjen (Oslo/London/Barcelona) er hun fortsatt lidenskapelig opptatt av å finne nye måter å formidle mote og sminke. Som tidligere skjønnhetsredaktør i magasinet Woman, makeup-lærer ved 2 makeup-skoler i Oslo og ukentlige mote og skjønnhetsartikler på Klikk Mote og i Det Nye, er Tove opptatt av at leserne skal lære, le og leve godt. Og aldri få dårlig samvittighet!

10 Comments

  1. Rikke

    april 2, 2014 at 11:36

    Dette var rett og slett berikende – takk!

  2. Sonja Durand

    april 2, 2014 at 11:43

    Helsen på nordmenn (og vi i vesten generelt) tyder absolutt på at vi ikke spiser det vi burde. Mange sykdommer, overvekt, utbrenthet….vi får i oss ikke bare karbohydrater i alt mulig, men også tilsetningsstoffer, ftalater og gud vet hva. Jeg er ikke på en lav-karbo-diett, men har blitt oppmerksom på å begrense det mye.Jeg merker at jeg trenger mye grønnsaker, da fungerer jeg bedre og har mer energi. Jeg tror det er viktig å ta med slik info også…for noen år siden, da «alle» var på low carb diett, spise de fete sauser, mye kjøtt, men svært lite grønnsaker, og jeg har tenkt at det ikke kan være bra, ihvertfall ikke for min kropp. Når man virkelig lytter til kroppen, så vil den gi noen hint om hva som fungerer for den:)

  3. ~Lin

    april 2, 2014 at 20:36

    Vi er alle forskjellige og eg tror enkelte har mer nytte av denne typen diett enn andre. Gubben fex har trent siden han var 4 år -aktiv alpint og har trent MYE og spist mye -både sunt og usunt. Hver gang han ahr tatt av har han lagt på seg mye mer. Hans problem er at han er altfor glad i mat og det å prøve ALT nytt i butikken -om det er en grønnsak, frukt, chips, brus etc ALT skal testes uansett.

    I oktober begynte han på Livea.no som er lavkarbo og Ketose i inntil 9 uker og deretter introdusere mat igjen.
    Han har da gått ned nesten 30 kg siden slutten av oktober og mistet 33% fett og bygget masse muskler og mistet innsidefett. Han har også gått ned 2 størrelser i klær ( han er nesten 2 meter så er begrenset så mye han kan gå ned i lengde på tøyet)
    Han er i mye bedre form og driver og nesten løper på fjellene rundt Bergen og elsker baseball og spinning.
    Han skal ned totalt 50 kg og dette er ikkje pga utseende men helse, han havnet 2 ganger på sykehus pga høyt blodtrykk og forhøyet blodsukker.
    men han SPISER carbo, han får beskjed at å trene så mye som han gjør er farlig uten carbo-så det spørs jo på kroppen og treningsmengden og forbrenning etc. Han fikk insulinresistens så det er jo en av grunnen til at han hele tiden gikk opp og ned som en jojo.

    Så derfor syns eg det er så flott at du sier ikkje HOPP på før du VET eller setter deg mer inn i tingene og hva din kropp event trenger(vil ha,
    Selv er eg litt på den som Sonja sier at eg elsker grønnsaker og føler meg mye bedre når eg får spist det. Føler meg også bedre når eg ikkje spiser GJÆR og MELK og HVETEMEL og kvitt sukker. Holder eg meg unna disse føler eg meg aller best. Det skal smake MAX for at eg orker å bli så dårlig som eg blir av de tingene.
    Desverre kan eg heller ikkje bli veggins da magen min ikkje liker bønner, mais, linser og mye av krydderne de bruker.
    Så for meg handler det om balanse-og finne den og lære kroppen sin å kjenne 🙂

    Akkurat som det gjør for deg Tove med din erfaring og kunnskap-balanse er alt, det er livstilsendring, ikkje en kort diett for å oppnå et tall.

    Lykke til -syns du er superflink!!!!

  4. Marte

    april 23, 2014 at 09:29

    Supert å lese det du skriv! 🙂 Eg er veldig med på alt du skriv! Eg har strevd med magreproblemer i mange år, og cøliakidiagnosa løyste ikkje problemene heilt! Så begynnte eg på lavkarbo og nå har det blitt mykje betre! :)Syns då at vekta gå ned veldig treigt på meg sjøl, litt frustrerans! Er på kuren for både å føle meg betre med kroppen min og for at kroppen min ska føle seg betre 🙂
    Kva er dine meiningar om ketose? 🙂

    • Tove Eggen

      april 23, 2014 at 09:45

      Tusen takk for det, Marte – veldig godt å høre 🙂
      Jeg kan ikke så mye om cøliaki dessverre, men vet hva det går ut på. Uten at jeg er noen ekspert så er det mulig at du også burde teste å kutte ut kumelk en stund for å se om det hjelper enda mer på både cøliakien og vektnedgangen.
      Hvis man går på LCHF fordi man virkelig føler at kroppen ikke har godt av karbo (forhøyet insulin, trigging av blodsukkeret) så burde målet å være i Ketose så mye som mulig. Dette indikerer bare at det er lite spor av sukker/karbo i urinet, og tilsvarer dermed at du spiser korrekt. Hvis du er i full ketose, og ligger korrekt i forhold til kalorier (som nesten er umulig å ikke få til når man spiser korrekt), så skal du gå ned i vekt. MEN – husk at vi skal helst ikke rase ned i vekt, det er ikke bra for noen. Selv (og det er vanlig) gikk jeg ned mye de første ukene, og deretter cirka 300gr i uka. Nå, nesten 4 mnd senere har jeg totalt gått ned 12 kilo (men jeg begynte på 115kg så da går det også «fortere»). Så lenge vekta går ned noe, er jeg egentlig fornøyd.

      Det er VELDIG viktig for meg å bruke lchf som en vei til sunnnere liv, ikke som slankeverktøy, for da er jeg overbevist om at det ikke vil fungere – i allefall ikke i lengden. Både fordi man jo legger på seg alt igjen etter at man stopper, noe man ofte gjør når man har gått ned det man ønsker – men som man selvfølgelig ikke burde gjøre, og fordi man leker med blodsukkeret og kroppen.

      Alle må ikke gå på lchf – men hvis man først skal det, er det viktig at det er for di riktige grunnene, SÅ – ikke bekymre deg om du ikke går ned så fort som du ønsker, så lenge det går nedover. MEN, sjekk gjerne om du er i Ketose, om du spiser mindre kalorier enn du bruker (et inntak på 1300 kalorier om dagen holder for de fleste – MEN, jeg er ingen lege). Når man spiser «korrekt», føler man ikke behov for å spise (altså, sult) oftere enn 3-4 ganger i løpet av dagen. Det er i allefall min erfaring.

      Jeg heier på deg! <3

  5. Pingback: TRENINGSLOGG: HALVVEIS TIL DIABETES 2… - iknowthatmagazine.com

  6. Fay-Cecilie Disse

    juli 19, 2014 at 20:06

    Hallo Tove!
    Jeg er bare nødt til å takke deg for inspirasjonen du har gitt meg til endelig å forandre livet mitt!!!! Jeg leste mye om temaet LCHF og begynte for 4 uker siden, vekta har bevegd seg fra 94kg til 86,6kg og det til tross for at jeg har brutt ketosen tre ganger i løpet av disse ukene! Jeg føler meg allerede mye bedre, har mye mer energi til å «takle» hverdagen med en ettåring som ikke sover gjennom hele natta, men vil sove hos mamma eller pappa fra klokka to om morgenen, jeg har begynt å trene igjen og det aller beste er at jeg endelig nyter å spise igjen! Det er ikke lenger en kamp mot den dårlige samvittigheten, nå vet jeg at det jeg spiser, det er faktisk godt for meg! Godt for helsa mi 😀 Og det smaker jo alt så utrolig godt 🙂 Jeg prøver nye oppskrifter hele tiden, har begynt å bake lowcarb-saker osv. Mannen min er så utrolig stolt av meg, spiser mye av det jeg spiser og støtter meg virkelig i alt og det gir meg enda mer kraft til å gjennomføre forandringen i livet mitt!

    Altså, tuuuusen takk for at du har åpnet deg og for at du deler dine erfaringer, din blogg har hjulpet meg å forandre livet mitt!!!

    Keep up the good work!

    Stor klem til deg!

    • Tove Eggen

      juli 19, 2014 at 20:15

      Wow Fay-Cecilie! Det blir jeg så utrolig glad og rørt over å høre – og gir meg masse motivasjon tilbake i disse ferie dager, spesielt! Og det er godt å vite (selv om man ikke burde) at selv om man har brutt ketose en dag her og der, så er det lett å dra seg inn igjen. Det er jo tross alt en livsstil 🙂 så flott at mannen din også støtter deg, det tror jeg absolutt er viktig – og noe han skal få Max cred for! Hold oss oppdatert og kos deg videre – med et sunt og samvittighetsfritt liv! Sommerklemmer fra Tove

      • Fay-Cecilie Disse

        august 9, 2014 at 20:32

        Yay!!!! 10 kg lettere, dere!!! 😀 😀 😀 Hurramegrundt dette er jo helt utrolig digg! Tre kilo til og jeg har klart å få tilbake den vekta jeg hadde før jeg ble gravid! Og etter det har jeg ti kilo igjen til drømmevekta!!! Og jeg føler meg så mye bedre og friskere!!!
        I LOVE LCHF ♡♡♡

  7. Pingback: KLESMERKET DU/JEG HAR VENTET PÅ! - iknowthatmagazine.com

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.