iknowthatmagazine.com

Røykeslutt med hypnose – sannheten!

Tre, to, en…når jeg knipser i fingrene vil du våkne uthvilt og røykfri!

Vel…

Mange er skeptiske til dette, det skjønner jeg. Men etter flere mislykkede forsøk så tenkte jeg: nok er nok – jeg prøver! Det skulle vise seg å være verdt det!

Det (siste) mislykka forsøket

Jeg forsøkte med røykeslutt-tabletter, som gav meg mareritt og pusteproblemer midt på natta (ja det er noen av bivirkningene, men gjelder selvsagt ikke for alle).

Det i seg selv var ikke engang det verste!

Det verste var forstoppelsen. Å jada…full stopp…ingenting ut…samtidig som smaksløkene i tunga mi begynte våkne fra nikotin-koma så alt smakte så mye bedre… og med andre ord; – MYE inn og ingenting UT. Hjelp! Jeg gikk rundt og følte meg oppblåst og stor og full i magen, men så ble jeg likevel sulten. Jeg holdt på å bli gal…hvor ble det av all den maten?

Jeg trente, tok frukt og fiber, drakk detox-te, you name it. Ingenting hjalp…

Så hadde jeg en knekk i forholdet…og der var min utvei  unnskyldning ut av forstoppelsesmarerittet…endelig kunne jeg ”puste” igjen. Endelig kunne jeg puste nikotin inn i lungene mine! Det var en fantastisk følelse!

 

Lykkerusen varte i omtrent tre dager, til jeg innså at  jeg hadde vært røykfri i en måned, annonsert offentlig på Facebook at jeg hadde slutta…og at all den jobben og slitet var for ingenting. Jeg hadde optimistisk meldt meg inn på slutta.no…og de ellers motiverende meldingene HÅNTE meg, lo av meg, og jeg skammet meg, og nektet å lese dem i det de poppet inn på mobilen. Der satt jeg enda engang med dødspinnene og sugde i meg mer nikotin enn noensinne…Men dette var jo bare et lite opphold…fordi jeg slet litt i forholdet, og jeg måtte stresse ned… LØGN!

Et helt år gikk før jeg tok avgjørelsen igjen…og den største frykten var å mislykkes igjen. At ikke det skulle funke…

 

Dagene før hypnosen

Før jeg skulle komme ble jeg bedt om å fylle ut et skjema med info om hvilke situasjoner jeg røyket i, hva som var viktig for meg i livet o.l.

Dagen jeg skulle dit dro jeg tidligere fra jobb, satt i sofaen en stund og spiste godteri til den store gullmedaljen. Jeg tenkte at jeg skulle bli fullstendig hypnostisert fra å røyke, og hadde en syk idé om at andre «uvaner» skulle forsvinne – Så da måtte jeg jo spise opp godteriet FØR hypnosen…logisk sant? NEI!

Sannheten var at jeg stress-spiste…redd-spiste…gru-spiste…Magen min begynte å reagere allerede før jeg skulle kjøre bort…

 

Oppmøte på hypnose-timen

Jeg møtte opp til en enebolig, en dame – Anne, som driver sitt eget firma. Jeg likte ærlig talt ikke den følelsen av hjemmegreia…det tok vekk det proffesjonelle på en måte. Men det er jo meg i et nøtteskall…vil helst ha hvite frakker, og en magisk sprøyte i ræva som gjør at alle uvaner forsvinner. 

Grunnen til at jeg valgte Anne forresten( til tross for «hjemmekontoret»), er fordi min mor gikk til henne for 8 år siden, og ble røykfri på dagen.

Ikke noe stress

Det var aldri noe stress med å komme i gang, vi pratet en stund i forkant. Anne  var rolig og sa at vi hadde all tid…om det så tok 3 timer, så skulle vi være der til vi var ferdige.  Følelsene mine var på berg- og dalbane. Jeg var helt på gråten, redd for å mislykkes.

Røyking

Hypnosen

Det hele startet med at hun satte på en cd, og hennes stemme var spilt inn. Sånn avslapningsrutine. Tenk på føttene, slipp all stress fra de osv… Jeg måtte anstrenge meg for å ikke le. Tenkte på hvor det ble av den pendelen som skulle hypnotisere meg ren for mine synder. Det var ingen pendel som på tv – SKUFFA! Jeg lå på en sofa, pakka inn i et teppe. Ingen øyekontakt.

Når jeg endelig klarte å slappe av, ville ikke magen det. Effekten av det sursøte pulvergodteriet jeg hadde spist tidligere, kom nå, og magen hørtes og føltes som en vulkan. Det eneste jeg klarte å tenke på var ” Jeg må ikke prompe nå”!

Jeg husker alt hun sa, i mitt hode var jeg bevisst hele tiden, og det var også meningen, mente Anne. Men hun kunne i ettertid forsikre at hun hadde jobbet med underbevisstheten min.

Mens det pågikk hadde jeg lyst på en røyk…hm…tankene vandret også til andre ting, og jeg tok meg selv i å ikke «følge med», og tenkte på heeelt andre ting. Reisemål, shopping, ting på jobben. Drømte litt i våken tilstand. Jeg ville følge med, men tankene vandret…og jeg klarte ikke å styre det.

Hun sa veldig mye jeg hadde hørt før. Hva pokker er dette? Dette vet jeg jo!  -Men det har noe med bevisstheten og underbevisstheten vår å gjøre. På hypnoseterapi.net forklares det sånn:

Viljestyrken er en del av det bevisste sinnet, det er derfor viljestyrke i seg selv som regel ikke er nok til å stumpe røyken. Vaner, mønster og assosiasjoner er en del av det underbevisste sinnet. I hypnose har du tilgang til hele sinnet ditt.

SÅ slik jeg forstår det, har hun da hatt kontakt med underbevisstheten min – den som gjør at man holder på u-/ønskede vaner. For viljestyrken min var ikke sterk nok?

Det jeg husker best, og som sitter dypt, var noe hun sa:  De som jobber i tobakksplantasjene hadde så dårlige arbeidsforhold, at når de går på do, tørker de seg på tobakksbladene. De tobakksbladene blir lagt oppi sammen med alt det andre, fordi hvert eneste blad teller. Jeg tror det gjorde stort inntrykk på meg, siden det er det eneste jeg husker. For jeg husker ikke lenger alt det andre hun sa, og det er ikke rart, hvis det stemmer at det kan være rester av avføring i tobakk! 

Når jeg var ferdig med «behandlingen», tenkte jeg at nå måtte jeg teste dette. For jeg trodde at jeg omtrent skulle spy ved tanken på røyk. Men slik var det ikke. Anne ba med strengt om å kaste resten av røyken i søpla.

Hun sa: «Nå er du røykfri.»  Jeg trodde henne ikke. Jeg var ikke lettet, jeg var stressa.

Hun sa: ”Når du går ut, skal du kaste røykpakka i søpla på vei ut.” – Jeg gjorde ikke det.

Hun sa også at jeg kunne få en eller annen form for reaksjon; vondt i hodet, diaré, depresjon, gråting osv. Når jeg dro, fikk jeg en cd i hånda som jeg skulle høre på når jeg følte behov for det. Hun viste meg også en teknikk hvor jeg klemmer sammen tommel og langfinger og puster dypt.

Kjørte fra hypnosen i sinne

Jeg satte meg i bilen med røykpakka og lighter ved siden av meg, ringte mamma og sa jeg var ferdig, sa at jeg ikke syns det virka. Var lei meg. Gråt. Mamma sa: ”Skjerp deg! Kjør hjem og ikke røyk!”

Jeg hadde kjørt i fem minutter, så tok jeg en røyk ut av pakka og satte den i munnen. Skulle fyre opp. Så tok jeg røyken ut av munnen og kastet den og hele røykpakka ut av vinduet. Hva som fikk meg til å gjøre det? Vet ikke. -Så begynte jeg å strigråte som en liten unge. FAEN TA DEG MARIA, skjerp deg! Hadde jeg kunnet, ville jeg klappet til meg selv!

Når jeg kom hjem den kvelden måtte jeg gråte mer, og legge meg i senga. Følte meg syk. Jeg hadde en slags sorgreaksjon. Jeg syntes så synd på meg selv. Jeg vet det høres psykotisk ut, men jeg var det, psykotisk og patetisk. Ta din verste PMS og gang det med 10. You see?

Bilde tatt 29

Dagen derpå

Jeg hadde ikke fysisk røyksug, men situasjonene hvor jeg pleide å røyke, var det jeg tenkte mest på. Morrarøyken blant annet.

På jobben lurte de på om jeg var syk fordi jeg var så bleik, og når jeg forklarte at jeg hadde vært på hypnose fikk jeg litt forskjellige reaksjoner og tips. Noen mente at jeg burde ta lettere antidepressiva, siden jeg satt og sutra på lærerværelset. Jeg skjønner de godt. Depresjonen varte i to dager.

 

Røykfri

Jeg ble hypnotisert 9. desember 2013, og har ikke tatt en røyk siden.

Jeg tenker på det selvsagt, det er ikke slik at jeg har glemt at jeg røyket, eller ikke tror det eksisterer…selv om det hadde vært det beste 😉

Men noe er helt klart annerledes fra sist gang  jeg «sluttet»,  hvor hver dag var en kamp. Hodepine, forstoppelse og andre plager. Ingenting av dette denne gangen! Hurra!

Når jeg nå ser folk som røyker…føler jeg meg fri. Jeg er glad jeg slipper det suget tenker jeg for meg selv, sier det gjerne, og mener det. Så da funket det vel da…

roykfri-naa-med-hypnose

 

Eller hva tror dere?

Del gjerne erfaringer med oss!

Comments

comments

Maria er bortskjemt, spesielt med tiden sin, og jamrer stadig om at døgnet skulle hatt 48 timer slik at hun får mest mulig ut av dagen. Hun tar seg ofte en lur på ettermiddagen, som igjen fører til sene netter med skriving, retting av oppgaver, facebooking/spilling, snusing på nye reisemål og ikke minst impulskjøp av klær på nettet. Maria er sosial, ansvarsfull, utålmodig og dumsnill. Mest av alt er hun kjent for å ikke gi seg når hun virkelig vil noe i livet.

6 Comments

  1. Lisa Leira

    januar 11, 2014 at 10:24

    Hei og gratulerer! 🙂 Jeg vil gjerne kontakte denne dame n selv jeg om det er noe mulighet for det? Min greie er at jeg har mer en type angst jeg sliter med å bli av med men er nå der at prøve det som prøves kan. Hvor i landet er dette?:)

  2. Maria Terzan

    januar 11, 2014 at 13:30

    Hei Lisa Leira! Takk skal du ha! Føler meg friii! Hun kan hjelpe med andre ting også, som det du nevner. Jeg har også sovet bedre etter at jeg var hos henne. Jeg bor i Telemark. Det finnes sikkert i ditt nærområde også, men hvis du vil snakke med akkurat denne damen så finner du info her: http://www.regresjonsakademiet.no/ Anne Bodil Røsvik gikk jeg til 🙂 Hun står på lista her: http://www.regresjonsakademiet.no/linker/ Behandlingen jeg tok heter HYPNOTERAPI. Uansett, hvis du går på den en av de lenkene kan du browse litt og sjekke ut forskjellige behandlinger, og de jobber over hele landet 🙂 Lykke til så mye!

  3. ~Lin

    januar 12, 2014 at 01:18

    AMEN eg er så stolt av deg Maria-du er en av de tøffeste damene eg kjenner og eg er så stolt av å kjenne deg <3

    Eg støtter deg i alt og vet det er slitsomt å tro på noe som er så utenfor enselv,men hypnoterapi er faktisk utrolig hjelpemiddel i mangt et problem. Har supergod erfaringer selv -som egentlig er en annens erfaring og derfor ikkje kan deles her.

    supermase klemmeting i bøtter og spann <3<3

  4. Maria Terzan

    januar 12, 2014 at 08:08

    Tusen takk Lin, jeg vet du alltid støtter meg og det er så godt å vite. Du er jo så flink og oppmuntrende og alltid gode råd på lur! Jeg er ganske stolt selv om jeg kan si det…ja det må være lov å si det 😉

  5. ~Lin

    januar 12, 2014 at 20:59

    åh ja søte deg -det er Lov!!! Vær stolt!

  6. Pingback: HERREJEMMINI – VI FYLLER 1 ÅR OG FEIRER MED GAVEDRYSS TIL DERE! - iknowthatmagazine.com

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.