iknowthatmagazine.com

OM KJÆRLIGHET OG SÅNN: EKTESKAP ER IKKE FOR “DEG”!

usikker på å gifte meg

FORHOLDET DU SKAPER DEG – DEL II

(Les del I HER!)

Ok, nå er vi vel enige om at vi ikke kan forandre partneren sin? (og hvis du ikke er enig i det, skal du få en skikkelig vanskelig oppgave når du prøver, haha…sorry 😉 )

Så når vi har kommet med en enkel konklusjon, skal jeg gjøre det vanskeligere (ja, det er det bare å venne seg til, jeg har det med å gjøre ting mer intrikat, fordi det er sånn livet er 😛 )

Å være i et forhold handler om å finne en balanse mellom å kompromisse, og å være tro mot seg selv. Det er ikke noen lett balanse, skal jeg si deg. Noen ting er så viktige for oss, at de kan ødelegge selve grunnlaget for forholdet (f.eks han vil ha barn, du vil ikke…litt vanskelig å kompromisse på) og som i det lange løp vil gjøre i hvert fall én part ulykkelig.

Heldigvis er ikke alle ting så vanskelige da, og det går an å finne kompromiss. Men har du noen gang tenkt på hvem som oftest må kompromisse på sine ting? Er det du? Er det ham eller henne?

– Er det en ubalanse i hvem som må gi seg oftest? Mister du deg selv på veien? Eller mister den andre seg selv? Det er flott å ha evnen til å kompromisse. Samtidig er det litt skummelt å komme dithen i et forhold hvor man ikke kjenner igjen seg selv. Eller, man kjenner ikke igjen partneren som den man ble forelsket i – og det har man i grunnen bidratt til selv, ved å forlange ganske mye av dem (hmmm…tankekors).

– Jeg tør å påstå at i Norge i dag så har kvinner mye relasjonsmakt. Med det mener jeg at vi lett dømmer mannen ut ifra vår egne standarder (han skal ha bra jobb, være god far, handyman, kommunisere bra etc etc, puh, listen er lang) og får gjerne støtte fra venninner i hvordan en mann bør oppføre seg. Kan du se for deg mannen sitte og skravle med sine venner om “kjæresten min forventer seg at jeg skal rydde opp sokkene mine, være hjemme med henne i stedet for å trene hver onsdag, men hva er det hun ofrer da? Hun drar ut med syklubben hver uke allikevel, og bryr seg ikke om at jeg kanskje kunne tenkt meg middag”. He he, neppe! I hver tfall ikke i den grad kvinner gjør. Skal vi kvinner få definere hva en bra mann er? Og er det mulig å leve opp til?

– Når forelskelsens slør faller, hvordan ser du på parteneren din da? Det er kanskje ikke like spennende lengre, sommerfuglene eller kråkene i magen er ikke like viltre, kan du leve med det? Kan du leve med at forelskelse forandrer seg til noe annet? En kjærlighet som ikke er like vilter, men kanskje tryggere? Noen har vansker med å føle at forholdet er like viktig da, når intensiteten er borte. Jeg kan noen ganger drømme om (ja, drømme om natten) den første spennende kontakten med en mann, pirrende følelser. Heldigvis kan jeg, når jeg våkner opp, med trygghet vite at jeg ikke ville hatt det noe annerledes. Jeg har fått alt jeg ønsket meg. Men sånn har det ikke alltid vært, jeg har flydd litt fra blomst til blomst også for å finne en som kunne tilfredsstille det jeg lette etter…og som jeg ikke engang visste hva var….til jeg skjønte at jeg lette etter bekreftelse hos en annen, som jeg egentlig måtte finne i meg selv (makes sense?).

Og hvorfor er vi så opptatt av å tilfredsstille oss selv? Joda, det kjennes godt, men kjennes det ikke også godt å gjøre noe for andre? Glede den man elsker?

Seth Adam Smith skriver det så nydelig i sitt blogginnlegg Marriage isn’t for YOU, om hvordan han fikk en seg en åpenbaring fra sin egen far, etter å ha uttrykket at han var usikker på om han burde gifte seg med sin beste venn, kvinnen han elsket.

Hvorpå faren lekset han opp med at ekteskap er ikke for deg – det er for personen du gifter deg med. Ikke bare hva DU får ut av det, men hvilken glede og kjærlighet du selv kan gi. Det er for de fremtidige barna dine. For hverdagen dere skal ha sammen.

Mitt poeng er, som dere kanskje skjønner, at man på ingen måte skal viske ut seg selv, men når det er sagt, vil vi vel heller ikke viske ut partneren vår heller? “Du har forandret deg” har vært hørt i ulike forhold…men har man da tenkt på at samspillet med nettopp deg har gjort at han har forandret seg??? (Sukk, må vi ta ansvar for alt selv nå da, mye lettere å skyve ansvaret over på ham, hi hi)

Når vi slutter å bli så opptatt av å tilfredsstille oss selv, senker vi også forventingene våre. Det vil i hvert fall gi noen effekter: vi blir mindre skuffet over partneren vår, partneren vår vil kjenne seg mer verdsatt og elsket, konfliktnivået vil synke og vi vil legge merke til flere av de tingene vi setter pris på hos partneren.

Win-win, ikke sant?

Følg med videre…

Sonja Gundersen Durand: Det har blitt sagt mang en gang at Sonja passer så godt som terapeut og som yogalærer, fordi hun har et så rolig og vennlig vesen. Merkelig da, kanskje, at hun har fått så store problemer med å sove om natta. Typisk eksempel på kvinner i dag, muligens? Hun har lyst til å gjøre alt, særlig dersom det omhandler skole eller reising....eller jobb...eller yoga...eller.....:-) Så nå har hun også blitt nyklekket moteblogger og artikkelskribent, for diktene hun skriver blir man ikke rik av:-) Blogger på www.sonjadurand.com

6 Comments

  1. Maria Terzan

    December 2, 2013 at 19:46

    EHEM! How do you do it! Her er så mye bra å hente! – SOm vanlig! :) Thank you!

    • Sonja Durand

      December 2, 2013 at 20:54

      Takk for at du leser:) Fint at det er meningsfylt for andre også, og ikke bare i mitt eget hode, he he.

  2. Lin

    December 2, 2013 at 20:40

    Flott innlegg Sonja -balansen er vanskelig, da må man finne ut er det verd det eller ei ikkje sant?

    • Sonja Durand

      December 2, 2013 at 20:53

      Ja, nettopp, Lin. Da må man finne ut om det er verdt det. Vanskelig balansegang, men man kan også lære så mye av hverandre.

  3. Lin

    December 4, 2013 at 14:16

    Helt riktig 😀 alt er en prosess og akseptere at man ikkje er noe koneemne eller en mann som ikkje vil gifte seg er en stor innrømmelse og mange blir ofte dømt i andres øyne som upålitelig -ikkje villig til å forplikte seg, eller stakkarslig og offer – har ikkje funnet noen enda stakkars.

    Mange single som sier netakk til samvør med par pga alle spørsmålene. Litt som med de barnløse -frivillige og ufrivillige som ikkje ønsker samvær med de med en haug med småtroll. Blir så mye spørsmål og synsing og litt ja fordømmelse på en måte

    • Sonja Durand

      December 6, 2013 at 15:37

      Ja, det er ikke så lett å ikke være A4, eller å ikke ha funnet en “livspartner”. Mange blir spurt om hvorfor man er singel (som om det er noe galt med en)!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *