iknowthatmagazine.com

ER DET EN SELVFØLGE Å FÅ JOBB I NORGE ETTER BARN?

WorkingMom

Å få seg jobb i Norge skal være kjempelett. Og det er det nok også om du har sertifikat, kan jobbe kveld og natt og ikke har barn. For å ikke snakke om hvor dårlig det ser ut på cv’en din om du har ett år uten noe jobb, og heller har vært hjemme med barn.

Ja, for det regnes jo ikke med som en jobb. (Selv om det er den tøffeste jobben jeg noen gang har hatt både psykisk og fysisk)

Hvorfor er det slik? Blir man mindre attraktiv i jobbmarkedet om man har prioritert familien fremfor jobb en liten periode av livet?

Da datteren min ble født for tre år siden, var planen å gå tilbake i jobb etter ett år. Men så viste det seg at jeg ikke kunne fortsette i jobben min som butikkmedarbeider pga skift ordninger. Jeg kunne dessverre ikke bare få dagvakter, og det ble ett problem da mannen min kjører lastebil, og ikke har faste arbeidstider.

Jeg var da den eneste som kunne levere og hente i barnehagen, og valget falt derfor på å si opp jobben og gå hjemme ett ekstra år. Noe jeg er glad for at jeg valgte for det året sammen med datteren min ga meg stunder og opplevelser sammen med henne jeg aldri ville fått om jeg hadde vært i jobb.

Men jeg fikk mange rare blikk og advarsler fra andre. Å prioritere barn fremfor karriere i dagens samfunn er lite akseptert når man er kvinne. Helst vil de ha deg ut i jobb igjen før puppene er tomme for melk, og barnet ikke har tatt sine første skritt ennå. Fikk høre at ett så “stort” gap på cv’en ville gjøre at jeg kom til å slite med å komme meg ut i jobb igjen. Ok, dere skal få for den – hadde rett der! Men hvorfor skal det være sånn?

Jeg har ikke høy utdannelse eller imponerende arbeidserfaring på cv’en min. Det kan jeg slå fast her og nå. Men jeg er utdannet barne-og ungdomsarbeider, og mangler en del praksis for å få fagbrev – hinder nummer én!  Men hvordan skal man få fagbrevet da, uten den nødvendige praksisen?

Så har jeg en mann som ikke har faste arbeidstider – hinder nummer to! Jeg har ikke sertifikatet – hinder nummer tre! Jeg er avhengig av å få en jobb hvor jeg kan både levere og hente i barnehagen da det er sjeldent at mannen min får gjort det. Og med busser som går én gang i timen fra hjemstedet vårt blir det da en vanlig 8-16 eller 9-17 jobb jeg er avhengig av.

Jeg har arbeidserfaring i mye forskjellig da jeg både har jobbet som produksjonsmedarbeider, butikkmedarbeider, barnehage og som avløser i fjøs.

Jeg er ikke fryktelig kresen på jobber heller.  Jeg har søkt aktivt siden mai 2012, på alt fra butikkmedarbeider, kundekonsulent, sekretær, servitør, kundeservice på callsenter, assistent i både SFO og barnehage, men husker snart ikke alt jeg har søkt på.

Har skrevet standard søknader, kreative søknader, ringt underveis i søknadsprosessen, levert søknad og cv personlig – ja, egentlig alle triks i boka. Så hvorfor skal det være så vanskelig å få seg jobb da? Føler selv jeg har mange ressurser å tilføre et arbeidssted da jeg både er positiv, utadvent, serviceinnstilt, ikke redd for å ta i et tak, punktlig og høflig. (Skryte litt av seg selv må man – Tove har lært oss å gi janteloven finger’n!)

Det er tøft å stå uten inntekt, for man vil jo gjerne bidra i husholdet så lenge man er to.

Men én ting er sikkert; den som gir seg er en dritt, og denne jenta har ikke tenkt til å gi seg med det første! 😉

Noen andre der uten med lignende erfaringer fra arbeidslivet? Kanskje med noen tips til hva man kan gjøre for å få en fot innenfor?

Når Jeanette ikke løper etter en vilter treåring, trives hun best i sofakroken med sin mann, en tv-serie eller ti og ett glass rødvin. Ellers er hun glad i å lage mat - og dele den med gode venner og famile. Hun har dessuten kronisk munndiarè og elsker å skravle!

2 Comments

  1. Sonja Durand

    November 12, 2013 at 14:23

    Først så vil jeg si at jeg er utrooolig opptatt av det du tar opp, nettopp at det er som å banne i kirka å være hjemme for å ta seg av barn. Jeg tror egentlig at veldig mange foreldre kunne tenke seg å ta det valget, men at det er vanskelig økonomisk, eller man får ikke permisjon el.l. Også blir jeg provosert av politikken rundt dette. Det snakkes om at barnehager er det beste for barna, mens jeg mener at det i virkeligheten handler om produksjon, å få flest mulig ut i jobb.

    Også er det jo synd at det valget du har tatt, har gjort at du har vansker med å komme deg inn på arbeidsmarkedet igjen. Det er jo tross alt verdens viktigste jobb. Jeg har ikke samme erfaring, for jeg har ingen barn, men jeg har en mann som har flyttet fra Kanada. Med god utdannelse og god erfaring og svært lærevillig, finner han at han er helt utenfor arbeidsmarkedet. Vi nordmenn kan være åpne når det gjelder enkelte ting, men ikke så mye når det gjelder andre kulturer, det vi ikke kjenner til, eller valg som er annerledes.

    Håper du møter på noen som ser ressursen i deg snart!

  2. Jeanette

    November 12, 2013 at 17:06

    Er så merkelig at det skal være sånn. At man på den ene siden blir oppfordret til å få barn, mens på den andre siden skal man ikke oppdra barna selv. Ut å jobb jobb jobb.

    Tror arbeidsgivere er for redde for å satse på noen som ikke er helt “A4”. Det er jo så mange ressurssterke kvinner og menn der ute uten jobb, som søker og søker, men som aldri blir innkalt til intervju en gang!

    Vi nordmenn er ett merkelig folkeslag ja. Ikke noe tvil om det 😉

    Siden jeg skrev denne artikkelen har jeg heldigvis fått meg praksisplass gjennom Nav. Så da får jeg heldigvis verdifull arbeidsprakis, og en liten inntekt :)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *