iknowthatmagazine.com

Enda en annen massakre, who cares?? Har jeg sluttet å bry meg?……

Jeg tror ikke svaret er så enkelt som det…Er det flere som føler seg overveldet av informasjon, og særlig alvolige saker, gjennom nyhetsbildet? Vi lever i et informasjonssamfunn, på godt og vondt.

Jeg digger at når vi hjemme har en diskusjon om noe, kan vi ofte finne svaret med en gang på the world wide web (og kulest er det selvfølgelig når jeg har rett).
Det er bra at vi opplyses om saker som burde komme frem i lyset, og som vi som enkeltpersoner eller samfunnn burde vite noe om, kanskje for å forandre det.

Jeg leser nettaviser hver dag, og har lagt merke til at jeg oftere og oftere scroller forbi sakene om bomber i Irak, brudd på menneskerettigheter og blind vold, og leter heller etter agurknytt som hva navnet til babyen til Kim og Kanye heter, noe som egentlig er helt uinteressant (og i denne saken, helt på trynet: dumt å kalle babyen noe du vet hun vil bli mobbet for senere, vet du: North-West, men nå skal jeg ikke la mine sukk overfor disse personene bli temaet her 😉 ). Og det er ihvertfall ikke fordi Kim og Kanye er viktige for meg (laaangt ifra), men for å slippe å ta innover meg alt det andre horrible som avisene flyter over av velger jeg noe mer uskyldig å klager over. Jeg orker rett og slett ikke å bry meg om alt! Betyr det at jeg er helt følelseskald?

Vi mennesker er ikke laget for å klare å ha empati for alle til enhver tid. Det påvirker oss følelsemessig å ha empati for andre. Jeg har hørt (via psykologer jeg samarbeider med i jobb) at vi evner å være empatiske sånn omtrent 4 timer daglig, akkurat hvor de har det tallet fra vet jeg ikke, men det sier ihvertfall noe om begrensningen vi har. Så, når vi er empatiske overfor barna, partneren, kanskje venner og kolleger, ja da er det vel ikke så mye igjen, er det vel….så hvis bestemor ringer og vil klage over den vonde hoften, har vi mest lyst til å rive oss i håret be henne ringe tilbake i morgen, for da har vi nye fire timer å ta av, he he.

empati

Helt naturlig vender vi også oppmerksomheten til det som skjer nære oss, og det er også innebygget i oss mennesker (jeg kunne skrevet litt om hjernens anatomi her, men herrejemini, dette er et kvinnemagasin som skal være litt lettlest, ikke er tørr forskningsrapport, så jeg skal holde tett om det 😉 ) Jeg tør vel å påstå at hver og en av oss ble mye mer berørt av massakren den 22. juli enn Columbine i USA. For selv om begge deler var en grusom hendelse, var det i 2011 VÅRE barn som ble utsatt for grusomme handlinger. For å beskytte oss selv, har vi mekanismer som gjør at vi stenger oss litt følelsesmessig for det som ikke direkte vedrører oss…og tyr heller til Kim og Kanye, rett og slett for å ikke bli overveldet. Det handler ikke om at vi ikke bryr oss, HELLER TVERT IMOT! Hvis vi ikke hadde brydd oss, hadde vi heller ikke trengt å beskytte oss fra det.

Så neste gang du gir deg selv dårlig samvittighet for ikke å følge nok med på nyhetene, for ikke alltid å orke å engasjere deg i det som skjer i livet til venninnen som har nok en krise gående eller ikke orker å følge engasjerte samtaler i lunsjen og i stedet faller ut og tenker på handlelisten….give yourself some slack! Det er rett og slett umulig å engasjere seg selv i alt, hele tiden.

Husk empatien til deg selv, også!

Comments

comments

Sonja Gundersen Durand: Det har blitt sagt mang en gang at Sonja passer så godt som terapeut og som yogalærer, fordi hun har et så rolig og vennlig vesen. Merkelig da, kanskje, at hun har fått så store problemer med å sove om natta. Typisk eksempel på kvinner i dag, muligens? Hun har lyst til å gjøre alt, særlig dersom det omhandler skole eller reising....eller jobb...eller yoga...eller.....:-) Så nå har hun også blitt nyklekket moteblogger og artikkelskribent, for diktene hun skriver blir man ikke rik av:-) Blogger på www.sonjadurand.com

2 Comments

  1. ~Lin

    oktober 13, 2013 at 13:02

    Helt enig!!

    man kan ikkje engasjere seg i absolutt alt hele tiden. I så fall ville vi endt opp utbrent og de rundt oss ville følt at de fikk veldig lite av oss og at vi var mer opptatt av alle andres elendighet enn deres behov ( som i deres øyne selvsagt er mye viktigere!!!)

    Har eg dårlig samvittighet fordi eg faktisk ikkje helt aner hvor den siste massakren foregikk?
    -fikk med meg århundrets orkan I helgen da som folk rømmer fra i India ( syklon het det vist)
    Det er som du sier man bryr seg mer når det er nærmere. Vi blir ikkje så berørt av noe som skjer på andre siden av kloden……..eh dvs Tsunamien berørte oss fordi DER var mange Nordmenn med.

    Man blir litt avstumpet der man egentlig burde blitt enda mer takknemlig og ydmyk og følt seg heldig og takket.

    Takk for at du minnet meg på at eg er heldig <3

  2. Sonja Durand

    oktober 13, 2013 at 19:25

    Takk selv, Lin:-) Jeg er såå for å minne seg selv på hva man er takknemlig for:-)

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.