iknowthatmagazine.com

LØGNER FRA MOTEBRANSJEN

Dere har nok lest den allerede. Historien om den unge jenta som ble oppdaget på gata. Fortalt at hun skulle bli den nye Kate Moss, for så å tre inn i en fremtid med konstant matkontroll og beskjed om vekttap.

Jeg snakker ikke bare om dagens nyhetssak fra The Daily Mail, om Georgina Wilkin (23) som etter 7 år som anorektisk modell fortalte sin historie til Shape of Fashion debatten som ble holdt under London Fashion Week.

‘Too often I’d been told by agents and stylists: “You could do much better if you were a bit smaller” or  “You’ve got so much potential, but it would be a good idea for you to join a gym.” This sort of language seeps deep into a young girl’s psyche.’

Etter flere sykehusopphold, hvor hun ble tvangsforet – men fortsatt booket av modellbyrået sitt til oppdrag, og beskjed fra leger om at hjertet var i dårlig stand, kom hun seg til slutt ut av modellyrket og studerer og jobber i dag for å bli interiørdesigner.

‘I feel very lucky to have survived but it makes me really angry to see images of models who I know are seriously unwell due to eating disorders.

‘Most high fashion brands have used anorexic girls in their campaigns and the only way this will stop is if we stop buying their products.’

 

georgina wilkins

I følge modellbyrået, fotografene og stylistene var det slik Georgina så vakrest ut…

 

Denne historien hører vi alt for ofte. Og selv om det de siste årene har blitt satt større fokus på temaet, så lurer fortsatt modellbransjen både seg selv og sine brukere.

Dette er de største løgnene som jeg ser dem:

  • «Modeller må alle passe inn i de samme sample størrelsene, ellers ville det blit vanskelig/for dyrt å lage kolleksjonene.»

Ha! Dette gir ingen mening overhodet! Er ikke yrket designer? Har ikke merket billioner på bok? Brukes ikke latterlig mye penger på interiør, lys, location? Men så koster det for mye å lage klær som passer til hver enkelt modell, uansett hvilken størrelse de har? Og ikke minst – klærne skal jo i teorien (selv om det ofte ikke skjer) selges i butikk, hvor størrelsene i allefall går opp til 40/42? Jeg ser hva dere prøver å si, men denne blir for enkel og alt for beleilig.

  • «Vi har så mange modeller fra Øst-Europa som alle er så naturlig tynne, at de andre jentene vil skille seg for mye ut hvis de ikke har samme størrelse»

Jeg holdt på å dette av stolen første gang jeg hørte dette. Ja, uff – dette er jo bare moteverdenen, gud forby at man skal se forskjellige ut. Det kan jo ødelegge hele…vent litt, hva ødelegger det igjen?

  • «Mote er en drømmeverden hvor det skal være lov å hive etter det perfekte – jenter med vanlige størrelser kan vi se hvor som helst»

Nettopp. Drømmeverden; hvor alt er mulig. At størrelse 34 er perfekt og størrelse 36 er feil, på en jente som også er over 175 høy kan jeg ikke huske å ha lest i noen form for forskning. Hvorfor handler det om størrelse, når det viktigste i et bilde er det fotogene (mener jeg)? Kontakten mellom kamera og modellens øyne, utrykk, bevegelse. Dette er i det minste en skill. Å bare være tynn er noe «alle» kan få til; hvis de ikke bryr seg om at det resulterer i et kortere liv.

  • «Det er bare tjukke folk som vil ha tjukke modeller»

Bare fordi man snakker ut mot kroppspresset i motebransjen, betyr det ikke at man automatisk ønsker at alle modeller skal være størrelse 46, eller 38 eller 52. Det handler ikke om å være tjukk eller tynn. Det handler om å bruke litt forbanna sunn fornuft! Mange jenter er naturlig en størrelse 36, akkurat som mange jenter er naturlig en størrelse 42 – uten at de er usunne på noen som helst måte. Hvorfor må det handle om størrelsen – kan det ikke dreie seg mer om hva modellen faktisk presterer, og så er det jo jobben til stylisten å finne klærne som passer, både bokstavelig og billedligtalt til akkurat henne.

  • «Vi visste ikke at hun hadde spiseproblemer»

Shame on you – det visste dere godt. Dere kjenner til signalene, både på oppførsel og utseende. Igjen; bruk litt sunn fornuft…

Og til slutt – det er stor forskjell på supermodeller, og de mange tusen som du ikke hører om i sladreavisene. Supermodellene er nettopp dette fordi de også blir kjente for sin personlighet, sin hårfrisyre, sine individuelle former (hva enn de er), sine tatoveringer, sine kjærester. De stiller i en helt annen liga når det kommer til press.

Arbeidsmodellene, som jeg kaller de – alle de som går «imellom» supermodellene på catwalken, blir behandlet som kun kleshengere. Og som oftest skal disse kroppene være rette, uten former – ja, som en gutt.

Det høres kanskje dustete ut at disse problemene kommer fra at homofile menn ofte er designerne, det blir litt for enkelt kanskje. Men på ett eller annet tidspunkt i moteverden de siste 30 årene har noen linjer blitt krysset, og jeg tror designere/merker/motehus har mistet grepet på både hva de gjør, HVEM de gjør det for og hvilken makt de har.

Det eneste håpet jeg har er at trenden for individuelle karakterer i motebransjen fortsetter og utvikler seg til å bli en norm, istedenfor en forbipasserende trend. Hvor modeller får lov til å faktisk gjøre en jobb, og ikke bare smeltes om til en ståltrå, surret sammen til en kleshenger.

 

Comments

comments

Er det noe du burde vite om Tove Eggen, så er det hvor lidenskapelig hun er. Lidenskap er visstnok nøkkelen til livet, jobb, familie, kjærlighet, venner og alt der i mellom. Hun ELSKER jobben sin som makeup-artist, stylist og livsstilsjournalist, og etter 10 år i bransjen (Oslo/London/Barcelona) er hun fortsatt lidenskapelig opptatt av å finne nye måter å formidle mote og sminke. Som tidligere skjønnhetsredaktør i magasinet Woman, makeup-lærer ved 2 makeup-skoler i Oslo og ukentlige mote og skjønnhetsartikler på Klikk Mote og i Det Nye, er Tove opptatt av at leserne skal lære, le og leve godt. Og aldri få dårlig samvittighet!

4 Comments

  1. ~Lin

    oktober 3, 2013 at 17:36

    Er så enig!!!!

    Spesielt idiotisk er det at alle designere er homofile -javel skaff noen lesbiske da som forstår kvinnekroppen!

    Ser man Project Runway fex så ser man jo mange forskjellige typer designere og modeller.

    siste runde forresten var det en som skulle designe til en dame i større størrelse og han hele tiden fortalte henne at han hadde aldri designet for noen så svær som henne?!
    Og gjorde INGETING for kroppen hennes eller fant noe stil eller noe som hang sammen med håret. Hun skulle få en makeover av venninnen. Som faktisk endte opp med å gråte over venninnens mistete sjangse til å få en positiv opplevelse og bli trakket på. Av en -som faktisk ikkje nett var en sylfide selv……-

    Problemet er jo at Cat Walk klær er jo sjeldent til vanlige folk eller?
    Flott innlegg og kjempeviktig å sette fokus på dette som er helt forvridd og ganske sykt 🙁

    • Tove Eggen

      oktober 7, 2013 at 22:31

      Herregud så tragisk – det går jo ikke ann tenker jeg. Gjør folk sånt? Bransjen er så ulogisk noen (mange) ganger ass…

  2. Pia F

    oktober 4, 2013 at 05:25

    Hør! Hør! *applaus*

    • Tove Eggen

      oktober 7, 2013 at 22:31

      Takk takk! :

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.