iknowthatmagazine.com

Gutten som ledet til 2 kinoturer og en liten småforelskelse.

Mitt eventyr til «The mortal instruments» startet da jeg først så boken «City of bones» i hyllen på min lokale bokhandel. 

Historien virket jo spennende den, men jeg tenkte fort at «fantasibøker» ikke er helt min greie, og lot derfor boken stå igjen i hyllen.

Men det var noe med den boken jeg ikke helt klarte å gi slipp på…

Måneder senere ringer min bestevenninne meg med hva hun selv kalte «Stooooore nyheter». Jeg lyttet med trofaste ører, mens hun la ut om at hennes ultimate favorittskuespiller Robert Sheehan (som jeg forsovit ikke hadde veldig mye kjennskaper til) spilte i en ny storfilm som skulle ha premiere snart

Robert Sheehan
– Det er jo kult, tenkte jeg stille for meg selv mens hun nesten hylte inn i telefonrøret til meg at det ikke var alt. 
Før jeg i det hele tatt rakk å spørre noe mer om dette, halveis skrekk hun inn i øret mitt at han, ja nettopp HAN skulle komme HIT, til byen vår!!.

Selv viste jeg ikke mye om denne så kalte «storfilmen», eller deres skuespillerliste, og jeg ante aller minst at nettopp denne filmen var basert på boken som hadde gripet min oppmerkomhet bare noen måneder før.

Så kom dagen; den store premieren. Dagen hvor vår «lille» by skulle bli gjort om til et lite mini-Hollywood, eller som de kaller det i Fredrikstad, HÆLLEWOOD! (yes, erre mulig).
Tro meg, det er ikke ofte det skjer mye i Fredrikstad.
Ja, så klart det «årnær sæ her i Fræksta!», men det er ingen fast-paced big city akkurat.
Så når kjendisene inntar «Plankebyen», så er det bare én mann og en mann alene som kan ta på seg skylden, nemlig regisør og Fredrikstadgutt, Harald Zwart.
Som nettopp er mannen bak filmen The mortal Instruments: City of bones, eller skyggejegerne: demonenes by som den heter på norsk.

the mortal instruments filmanmeldelse harald swart

Jeg og to av venninnene mine stilte gledelig opp «front row» ( eller ja, bak havet av pressefolk da), klare for å se kjendisene da de inntok den røde løper.
Venninnen min (ja, hun som introduserte meg til galskapen) var så gira at jeg på et punkt trodde hun skulle lette fra bakken og fly i vei. Mens jeg for og være helt ærlig ikke visste helt hva eller hvem jeg så etter. 

Før han plutselig stod der. Jamie Campbell Bower aka drømmemannen dresset opp i marineblå dress og hatt for anledningen.

Min venninne hadde gitt meg et klart oppdrag om å skrive en «fashion-rapport», siden dette jo var en red carpet situasjon.
Hun la ut for meg om at hennes favoritt Robert Sheehan helt sikkert kom til å ha på seg en mønstrete dress jeg aldri hadde sett maken til.

Dette funket med andre ord veldig dårlig når Robbie bestemmer seg for å gå den røde løperen i jeans og en neon-grønn t-skjorte. 

Det er tross alt begrenset hvor mye man kan si om et sånt outfit, men for min venninnes del så skal jeg selvfølgelig dele mine meninger: He worked that green,baby!

Jenta bak den kvinnlige hovedrollen, Lily Collins, så «breathtaking» ut i sin nydelige nude&black lace kjole, med sorte pumps til. 

lily collins

Vi kan trygt si at jeg dro hjem fra premierekvelden med en misunnelse på Lily for den kjolen, en småforelskelse på Jamie, et ønske om å skaffe meg et neon-grønt skjørt og med veldig stort engasjement for filmen, uten og ha sett den.

Noen dager senere befant vi oss i kino salen, klare for å bli dratt inn i verdenen som er «The mortal instruments». 

Forelskelen var forsatt inntakt og venninnen min satt trofast ved siden av meg og hvisket «diggesen», hver gang en av de manlige hovedrollene kom på skjermen.
Noe som var ofte, kan du si. You gotta love her. 

The-Mortal-Instruments

Filmen «City of bones» er som sagt basert på den populære bokserien til Cassandra Clare, hvor vi følger den «vanlige jenta» Clary Frey og hennes oppdagelse om at hun allikevel ikke er den vanlige normale jenta i gata, som hun har alltid trodd.
Etter en kveld på en litt anderledes nattklubb, sammen med bestevennen Simon, finner Clary ut at det kanskje ligger noe mer til hennes historie enn det hun tror.
Når hun blir vitne til et mord denne kvelden kommer hun i kontakt med Jace, som er en «Shadowhunter» (det vil si halvt engel, halvt menneske).
Siden Clary kan se han, finner de fort ut at Clay ikke er en «Mundane», altså vanlig menneske. 
Hun må ha shadowhunter blod i seg.

Det er når Clary’s mor blir kidnappet av en av de ondeste Shadowhuntere, at historien virkelig starter, og spenningen treffer bristepunktet. 
Vi følger Clary’s elleville jakt for og finne moren, men også for å finne sannheten om hennes fortid. Noe moren har gjort alt i sin kraft for å holde ifra henne.

I sin jakt blir Clary introdusert til en helt ny verden, hvor demoner er ekte og shadowhuntere som Jace beskytter menneskeligheten fra dem.
Vi følger hennes smått forvirrende vei tilbake til moren, sannheten om at hun selv er en shadowhunter og hva det vil si å være en.

Dette er en historie fylt med action, humor, kjærlighet (drama) og fantasi uten sidestykke.

Det skal mye til for å ikke bli dratt inn i forfatteren Cassandra Clare’s fantastiske verden.
Hvor jenter kicker ass i skyhøye støvletter, demoner er å finne på hvert et gatehjørne og gutta er oh, so hotte (Hello Jace, yum).
Drømmen om å bli en «Shadowhunter» blomstrer helt klart til live, i det jeg forlater kinosalen, drar på meg skinnjakken og lever i troen om at på utsiden av kinosaldørene står det en gjeng demoner og venter på meg (ok, jeg innrømmer det, jeg håpet vel heller på at en Jace Wayland sto der… a girl can dream, right?).

Jeg vil ikke komme med noen terningkast eller cheesy grunner til at du skal gå å se filmen. 
Men dette er helt klart en film og få med seg.
Enten om du er på date, venninne kinotur, med familien eller hva det måtte være, så er dette en av de filmene som passer til alt.
Akkuratt som en sexy shadowhunter i lær…
NEI, nå gir jeg meg!

Kos dere med filmen, boken eller hva dere måtte velge å satse på. 

Jeg vet i alle fall at jeg nyter hvert et spennende minutt i Cassandra Clares Shadowhunterverden og synes Harald Zwart har gjort en glimrende jobb i å fange både karakterene og historien.

*tar på skinnjakken og sparker opp døra* 

I’m out! 

 

Les mer fra Katarina HER!

Comments

comments

Katarina er en 22 år gammel storby-jente, som ofte har 5 farger i håret og som ALDRI kan bruke hvitt uten å søle på det. Hun jobber som makeup artist og skribent (og elsker hvert et minutt av det). Akkurat når du tror du vet hvem hun er, så kommer hun nok til å si noe som forandrer hele greia. Yup, she's THAT girl!

2 Comments

  1. ~Lin

    oktober 1, 2013 at 22:48

    Har lest alle bøkene i serien flere ganger og ventet på filmen med glede.

    Min verden var selvsagt enda mer storslagen enn filmen var,men syns Harald gjorde en enorm jobb med scriptet han hadde 🙂

    Eg er ihuga Mortal instrument fan <3<3<3

  2. Kristin

    oktober 3, 2013 at 09:48

    Fikk litt kjærlighetssorg etter filmen, da jeg ønsket at den aldri skulle slutte 😉
    Men selvfølgelig var bøkene bedre, takket være en god dose fantasi oppi hodet mitt, men filmen var veldig bra likevel.
    Skal så absolutt kjøpe filmen når den kommer ut, og håper virkelig neste film blir laget. Framtiden for filmen var visstnok usikker akkurat nå, men håper det ordner seg 🙂

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.