iknowthatmagazine.com

KJÆRLIGHET OG SÅNT: JUST CALL ME «MISS MOVIN’ ON»…

Once apon a time, I fell in love with the wrong person….

Det er ingen hemmelighet at kjærlighet kan være en ganske så vanskelig ting å forstå seg på.
Ikke minst å finne.
Det sies at man ikke skal jakte på kjærligheten, men at den skal finne deg.

True story, eller er dette bare en historie funnet opp av mennesker som allerede har funnet kjærligheten? Slik at de har noe å si for å få deres single venner til å holde kjeft…

Eller kanskje det er motsatt.

At det er noe skapt av desperate, single mennesker, for at de skal fortsatte å tro at det finnes håp for «happily ever after». 

Som du kanskje sikkert allerede forstår, så er jeg singel. 


Yes, jeg er en av de som enda ikke har funnet  min lovey-dovey side (annet enn kjærlighetsfilmer og endeløse boyband-ballader), som ikke har noen til å holde hånden min på kino eller noen jeg vil kaste glass etter i en krangel (har lært at det tydeligvis er en ting).

Etter måneder som små betatt (og for feig) av hva jeg så på som verdens hærligste fyr, fikk jeg nyheten jeg så absolut ikke ville ha.
Han jeg hadde hatt øyne mine festet på fra desember til juni, hadde endelig fått den han hadde hatt øynene for enda lengre.

Plutselig var bildet av min fantasiverden med villa à la Barbie Dream House på stranden, romantiske ferie turer til Paris, babygrøt og folkevogn, og ikke minst, han; knust.


Lysten til å rulle dyna rundt meg, krabbe over på den andre siden av sengen og legge meg som en ball var ganske så stor, da jeg la fra meg telefonen.
Ta en stor lang blund, og kanskje våkne opp som tornerose.
Til et kyss av prince charming.
Det hørtes ut som en plan.

DSC_0884

Etter en time gikk jeg fra dyne som gråteklut til …..

Hva er så bra med gutter, anyways?
Hva var så bra med han egentlig? ALT var bra med han….NEI! Ikke tenk sånn, det hjelper jo ikke. 
Jo? Men? IKKE NO MEN!

Jeg ender opp med og bli liggende i sengen, med denne type tankemønster (mer som tankehelvette) surrende i hodet mitt.
I guess i think too much, huh?

Etter en uke, hvor dyna var min bestevenn og is var min partner in crime, bestemte jeg meg for at: «nei, for helvette, dette er ikke verdt det.»
Istedenfor å sitte her under dyna og synes synd på meg selv, skulle jeg heller vise duden hva han gikk glipp av (sett litt for mange girlpower filmer, yup!).

Jeg rullet meg selv ut av sengen, fant frem den mest badass girl power sangen på itunes lista mi og sang med så høyt at de kunne høre meg på andre siden av vannet.
No chance in hell, at denne dumme perfekte gutten skulle knekke humøret mitt, neida. 
Ja, så likte jeg han virkelig og ja, jeg kunne ønske mer enn noe annet at jeg var den jenta som stod med armene rundt halsen hans. Men det er jeg ikke, så jeg må i alle fall prøve å være ok med det.

 

«Heartbreaks are bad for the heart, but what they don’t tell you is that it’s bad for the wallet as well.»

DSC_0915

I mitt desperate forsøk på å komme meg etter enda et «heart-attack», er det ikke til å legge skjul på at det gikk en smule utover min fancy turkise lommebok.

En tur til frisøren, 6 turer på shoppingsenteret, en tur til Oslo, ny pc og endeløse Mocha-frapper senere så sitter jeg her da.

I got a new do, en ny pc. Klar til å ta for meg og utforske verden, I alle fall den rare ny verden som er Windows 8.

Så istedenfor å krangle med en mann, krangler jeg nå med capslooken.
Holder fast ved tastaturet når jeg trenger en støttende hånd, og holder meg til å bli en smule sjarmert når et boyband kommer til byen.
Some things never change.

DSC_0916
Så min tankegang er denne. 
Så lenge jeg ikke har truffet det punktet hvor jeg går på veggen, begynner og hompe på en av venninne mine eller kliner med ferje-skuret (yes, noen har faktisk gjort det), så klarer jeg meg bra som singel.Mr.Right kommer kanskje aldri til å dukke opp på sine hvite hest, eller stå på min dør en av de nærmeste dagene.
Men det er egentlig greit.
Single people have more fun don’t they?
Det er i alle fall det jeg holder fast ved…Enn så lenge i alle fall 😉

Comments

comments

Katarina er en 22 år gammel storby-jente, som ofte har 5 farger i håret og som ALDRI kan bruke hvitt uten å søle på det. Hun jobber som makeup artist og skribent (og elsker hvert et minutt av det). Akkurat når du tror du vet hvem hun er, så kommer hun nok til å si noe som forandrer hele greia. Yup, she's THAT girl!

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.