iknowthatmagazine.com

MIN HISTORIE: JEG OVERLEVER OCD HVER ENESTE DAG

DSC_0949

 “‘I’m a survivor, in more ways than you know!”. 

Knuste hjerter, livets harde kamp, ned på baken og opp igjen… damene jeg ser opp til har vært igjenom de vanskelige sidene av livets vei og har hatt det alt annet enn lett.
Det er vel nettopp derfor deres historie treffer meg på måten de gjør.
Strong, though, healthy…og ganske så badass.

En av damene (føler meg litt rar som kaller hun det med tanke på at hun er et år yngre enn meg, oh well) som jeg ser opp til er Barne/ungdoms stjernen Demi Lovato.

Med sin rocka stil og smittsome latter ble hun fort en jeg var fan av, når hun ble kjent igjennom Disney filmen Camp Rock.
Hun viste seg som en carefree og søt all-American-girl, en som fikk deg til og smile så fort hun kom på tv-skjermen.



Men det jeg som så mange andre ikke viste var at bak det store smilet og hennes håpefulle øynene gjemte det seg en mørk hemlighet, som senere skulle komme til syne.

“Baby, I just ran out of band-aid, I don’t even know where to start. Cause you can bandage the damage, you never really can fix a heart.”

Demi har i flere år slitet med psykiske problemer og spiseforstyrrelser.
Hun har kjempet med både Bulemi, selvskading og misbruk av rusmiddler over lengre tid.
Under hard behandling på rehab fikk hun også vite at hun har diagnosen Bipolar.

Demi spant på mange måter ut av kontroll før hun sjekket inn på Rehab, i en alder av 18 år.


Det overasket derfor mange da Demi bestemte seg for og dele sin historie med sine fans, og omverden.
Hun fortalte om sitt opphold på rehab, snakket åpenlyst om sine problemer, og viste styrke på måter de fleste kan drømme om.

Verden er full av meninger, negativitet og fordommer, spesielt til psykiske problemer og lidelser.
Jeg synes derfor at det viser utrolig mye styrke og “guts”, fra en jente på 18-19 år som står frem til en hel verden og deler sin historie.
Hun kunne så lett valgt å legge sine problemer på hyllen for ingen å se – slik så mange andre har gjort før henne.

Hun ville hjelpe andre med sin historie, Det står det stor respekt av, spør du meg.
Det å legge sitt hjerte på bordet, for alle å se.
Å gi en så stor del av seg selv, for og hjelpe andre.
DET er beundringsverdig.
DSC_0943

Dette er hoved grunnen til at Demi Lovato er en av de jeg ser mest opp til, og at hun inspirerer meg.

Jeg selv har slitet i flere år med en form for psyksisk lidelse. Nemelig OCD, (som kanskje er bedre kjent under navnet tvangstanker/tvangslidelser.)

Det tok flere år før jeg fant løsningen på hva som var “galt” med meg…før jeg klarte og sette bitene sammen og forstå diagnosen min.
Før jeg i det hele tatt tørte og innrømme til meg selv at jeg hadde noen form for problemer.

Det tok enda lengre tid før jeg søkte hjelp…jeg var redd, livredd…for å inrømme at jeg ikke klarte ting på egenhånd lenger, at jeg trengte hjelp.

Jeg er en jente som alltid har vært sterk. Som har ville klare meg selv og som sjelden spør om hjelp. Men jeg hadde mistet meg selv på så mange måter. Diagnosen min hadde tatt over den jeg var, og gjort så jeg ikke så min egen styrke lenger.

På mange måter levde jeg livet mitt slik OCD’en min ville jeg skulle, ikke slik jeg ville.
Det føltes som om det ikke var noen vei ut. Jeg hadde latt det gå for langt.

Musikken til Demi hjalp meg igjennom perioden før jeg søkte behandling, i tiden under og nå også i tiden etterpå.
Ordene hun sang, forklarte mine følelser og ga utrykk på de vanskelige tankene jeg kjempet med hver eneste time i døgnet.


Det var da singelen hennes “Skyscraper” ble spilt for første gang til mine ører, at knakk jeg sammen. (Jeg tror det er det øyeblikket man i terapien ville kalt “the breakthrough”.)
Teksten traff som lyn fra solklar himmel..
Den viser en sterk Demi som synger for sitt liv, men for meg viser den også en knust Katarina, som finner sin styrke igjen, etter år med mørke dager.

“I will be rising from the ground, like a skyscraper”. 

Natten før jeg hadde legetimen min, (hvor jeg skulle søke hjelp.) satt jeg oppe halve natten og så på dokumentaren til Demi. Hvor hun fortalte om sin reise igjennom rehab, sine problemer.
Det fikk meg til og se lyset på den andre siden, fikk meg til å innse hva jeg måtte gjøre.
Om ikke for noen andre, så for meg selv.

“If Demi can get through all her problems, then I can get through mine!”


demi lovato ocd
Jeg trappet opp på legekontoret den dagen, med et “Demi-hjerte” tegnet på håndleddet mitt. Et slik hun har tattoovert på sitt.

Steg har aldri vært så harde å gå,
Tårene har aldri trillet så fort ned mine kinn, og ord har aldri vært så vanskelig og få ut som når jeg satt på kontoret til legen min.
Da ordene begynte stammende og tårene var for vanskelig å holde tilbake, tittet jeg ned på håndleddet mitt…På “the heart on my sleeve…og det ga meg styrke. Til å få fram det jeg måtte og få hjelpen jeg så inderlig trengte.
Det var det vanskeligste jeg har gjort, men jeg har ikke angret på det en dag siden..


“All my windows still are broken, but I’m standing on my feet”

Nå, 8 måneder etterpå sitter jeg her, ferdig i behandling, og et stort stykke sterkere.
Jeg er ikke “kurert”, det vil jeg aldri bli.
Men jeg klarer meg bedre enn jeg har gjort på lenge. Jeg kan endelig kjenne igjen meg selv når jeg ser i speilet, og kjemper hver eneste dag for å komme et steg nærmere mine drømmer.

Jeg takker på mange måter Demi.
For at hun kjempet istedenfor å gi opp.
For at hun delte sin historie og mest av alt, for at hun hjalp meg forsette min.
Jeg håper på at jeg en dag kan hjelpe noen der ute, slik hun hjalp meg.
Det er mitt største ønske, og grunnlag for å nå legge min historie der ute, for verden å se.

Hvem vet, kanskje den jeg hjelper er nettopp en av dere der ute som sitter og leser dette nå.

Jeg vil dere skal vite at uansett hvor langt nede du måtte være, og hvor vanskelig ting kan ha blitt…

Så finnes det håp.
Søk hjelp, snakk med noen og mest av alt, aldri gi opp.
Finn styrke, om ikke i deg selv så i noen eller noe.
Slik jeg gjorde i Demi og hennes musikk.

Jeg håper på og en dag få kunne fortelle Demi hvor mye hun har betydd for meg, mitt liv og min behandlig.
Men intill videre, får dette være min takk.

Thank you, Demi!

“Now I’m a warrior”

Så nå før jeg begynner å høres helt deprimerende ut eller høres ut som en psykolog, så skal jeg gå, og etterlate dere med disse ord.

Takk for at nettopp du leste en del av min historie.
Det betyr mer en du vet.

Stay Strong! 

Les mer fra Katarina HER!

Katarina er en 22 år gammel storby-jente, som ofte har 5 farger i håret og som ALDRI kan bruke hvitt uten å søle på det. Hun jobber som makeup artist og skribent (og elsker hvert et minutt av det). Akkurat når du tror du vet hvem hun er, så kommer hun nok til å si noe som forandrer hele greia. Yup, she's THAT girl!

4 Comments

  1. ~Lin

    July 24, 2013 at 18:20

    Du er tøffere enn toget!
    Sterkt innlegg fra en sterk kvinne som har sett det vanskelige i øynene innsett at det trengs hjelp og gått og fått det!
    All roads to recovery starts with a single step.

    Musikk har vel alltid vært medisin,det kan brukes til å formidle følelser.tekster kan treffe dypere enn noe samtale og melodiene kan være som balsam for din sjel.
    Er så glad på dine vegne at du har fått hjelp og at du har det så mye bedre nå <3

    Er så stolt av deg!!!!!

    klemmeting ~Lin

  2. Wenche

    July 24, 2013 at 18:42

    Sååååå stolt av deg , stå på videre :) nydelig,ærlig og bra skrevet ❤ du er et forbilde ❤ Gleder meg til å lese mer fra deg.I LOVE YOU. Stor klem

  3. Sonja Durand

    July 25, 2013 at 19:26

    En så ærlig og fin historie, er glad du deler, det hjelper så veldig hvis aøle kan dele av det vi sliter med, normalisere og vise frem de gode historiene. Lykke til videre på veien:-)

  4. Pingback: HERREJEMMINI – VI FYLLER 1 ÅR OG FEIRER MED GAVEDRYSS TIL DERE! - iknowthatmagazine.com

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *