iknowthatmagazine.com

MIN HISTORIE: Å GÅ NED I VEKT ER NOE SKIKKELIG PES!

VEKTTAP

Å vite at man kanskje har 30+ kg man må ned er mer demotiverende enn motiverende. Hvis man er flink til å synes synd på seg selv (som jeg er) så synes man det er fryktelig urettferdig at en må så mye ned. Altså, hallo.. I brought it on myself, kan du si.

Dette med selvfølelse er noe såre greier. Jeg har alltid vært overvektig. Jeg var vel på mitt sunneste, og mest slanke, da jeg var 16 år. Da begynte jeg å trene mye og gikk ned i vekt. Problemet har jo vært, helt fram til ganske nylig (jeg er 23 år) at jeg alltid har hatt lyst til å bli «tynn». Jeg ville bli like slank som mine pene venninner. Jeg ville passe inn i str 38 og korte shorts. Jeg ville bli pen.

Argh, nå skulle jeg gjerne dratt tilbake til  meg selv som 16 åring og gitt meg selv et smack i trynet. Det er så fryktelig synd hvor fokuset ligger når man er yngre. Det skal sies at jeg hadde dette synet ganske lenge. Jeg gikk på flere Grede Roede kurs høsten 2010 og våren 2011, og gikk ned mange kg. Trente 3-4 ganger i uka.

Jeg har aldri vært mer ulykkelig.

Det var helt forferdelig. Jeg gikk ned 3-4 størrelser, men jeg så ikke noe forskjell i speilet. Jeg var fortsatt like «tjukk». Det var jeg jo såklart ikke, det så jeg jo på målene som hadde blitt redusert drastisk. Jeg kunne simpelthen ikke ta det til meg, det var fortsatt ikke bra nok.

Da jeg sluttet på Grete Roede gikk jeg opp alt jeg hadde gått ned, og noen ekstra kg. Jeg var så flau. Ville ikke møte venner som hadde sett meg gå ned, ville ikke at de skulle se min personlige fiasko. Jeg var rett og slett redd for at de skulle dømme meg.

Jeg har vært veldig flink til å isolere meg og dytte venner lenger unna. Jeg har fortsatt et noe anstrengt forhold til egen kropp. Jeg kler meg som regel i det jeg vil, og føler meg ofte veldig bra, men på dårlige dager er det ikke så lett. Dette gjelder vel flertallet, jeg er ikke noe unntak.

Og så er det maten. Maten har alltid vært en utfordring for meg, alltid hatt en stor plass i hverdagen og alltid vært problematisk. Jeg gikk på et Grete Roede kurs for de som ønsker å gå ned mer enn 8 kg i vekt, altså litt større damer (på dette kurset). Det var ei kjempe flott kursleder, og deltakerne var kjempe hyggelige, og jeg gikk på flere kurs etter hverandre. Men det er veldig mye fokus på kalorier og hvor mye man gikk ned hver uke. («Ånei, jeg gikk opp 200 gram!!»)

Altså, jeg ble faktisk ganske utmattet, jeg talte kalorier som en gal, problemet var at jeg ikke spiste noe sunt av den grunn. Jeg kunne erstatte måltider med en bøtte Ben & Jerry’s. Man kan fint gå ned i vekt på denne måten, det er jo jeg et eksempel på, men jeg kan love deg at man også går opp igjen alt man gikk ned, og kanskje litt til.

vanskeligheter med vekttap

Jeg har ENDELIG insett at jeg ikke skal slanke meg for å passe inn i et forbasket «ideal».

Jeg skal ikke bli tynn for at folk skal like meg bedre, liker de meg ikke nå så blåser jeg i det. Man skal ikke gå ned i vekt for andre. Noe jeg har gjort i alle år. Nå går jeg sykepleie, og jeg har blitt fryktelig klar over hva overvekt kan føre til av livsstilssykdommer og komplikasjoner.

En av mine lærere sa så bra: «For å vise omsorg for andre, må du først vise omsorg for deg selv». Det er så sant og traff meg midt i hjertet. Man kan gjøre hva som helst for de man er glad i, og vil alltid det beste for dem. Hvordan kan vi bli motiverte til å gjøre det beste for vår egen kropp hvis vi ikke er glad i oss selv?

Jeg følger flere plus-size damer på instagram der hashtagger som #effyourbeautystandards og #honormycurves har blitt veldig populære. Jeg synes det er fantastisk, for det er der man må starte; med selvfølelsen. Uansett hvor hardt det er, man må jobbe med hodet og synet på seg selv, for jeg kan love deg; hvis hodet ikke er med blir man IKKE noe mer lykkelig av å bli slankere.

Med dette sier jeg ikke «dere måå slanke dere!», men heller at man burde jobbe mot en sunnere livsstil, både mentalt og fysisk.

Man kan fint være overvektig og kjempe sunn, mange (som meg selv) kommer aldri til å bli kjempe slanke, og for min del synes jeg det er helt OK. Jeg har slått meg til ro med at jeg alltid kommer til å være større, litt «chubby», for man kan likevel KICKE ASS.

– IDA

 

 

6 Comments

  1. Anette

    July 1, 2013 at 18:13

    Fin artikkel :-) prøve å gå ned i vekt! Vanskelig, altfor mykje press på vekt og kropp.

  2. Lin

    July 1, 2013 at 18:20

    Vet du ka Ida? Da eg hadde egen salong drev eg med slanking og selvutviklings kurs -og ofte fant vi ut at jo mer folk gikk ned i vekt,jo mer deprimert ble de ofte- fordi de trodde de skulle bli lykkelig av å bli tynn. Ingen er lykkelig fordi de er TYNN ( spør datteren min streken som får så mye dritt slengt etter seg som at hun har anoreksi eller er på speed og vet ikkje alt folk finner på )Man blir lykkelig fordi man er fornøyd -med Livet,med segselv,med sine omgivelser.
    Livet er ikkje kordan du har det ,men kordan du tar det.
    Eg for min del syns ALLE kvinner er vakre uansett størrelse.
    Eg driter i om de pluss 30 kg eller om mangler noen. At DE er fornøyd med segselv kan man se og føle utenpå. Når du elsker degselv på godt og vondt vil du bli like vakker for degselv som andre ser at du er.
    Og er godt hjerte og en ekte smil og glød i øynene er mye med flatterende enn xx kg eller peneste makeup eller dyreste smykkene

    Lykke til på reisen og eg vet du er i gang >3

  3. Sonja Durand

    July 1, 2013 at 20:34

    Så bra-å gjøre det for selv selv-helt enig! Og med det kroppsfokuset vi har i dag, klare å omfavne at vi er støpt i ulike former, og heller bruke energien på noe som gir oss lykke innvendig:-)

  4. Elisabeth Marie

    July 1, 2013 at 21:09

    Å så bra artikkel! Jeg er helt enig med deg! Det viktigste er å være fornøyd med seg selv, uansett størrelse;)

  5. Julie Hjermstad

    July 1, 2013 at 21:32

    You go girl! Drit i størrelsen på klærne, så lenge størrelsen på hjertet og hodet er stort nok! :)

  6. Tove Eggen

    July 2, 2013 at 22:23

    Dette kunne absolutt vært min historie! Selv om jeg egentlig syns det var veldig gøy å lære om kalorier og holde meg til mål med Grete R, så er det helt klart at det har blitt litt for stuck i hodet som konstant gjør matte på kalorier og verdier – hvoro lite jeg skal ha, eller hvor mye jeg vil ha for at utskeielsen skal være verdt det…jævlig slitsom sirkel det der ass…Det er sunt å være sunn, som jeg alltid sier – og så er det opp til hver enkelt hva man legger i det :) Jeg heier på deg! Klemmer fra Tove

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *