iknowthatmagazine.com

Jeg vil, jeg vil – men jeg får det ikke til…

Da jeg ble født kom jeg i Se & Hør. ”Endelig en jente!” Min semi-kjente bestefar holdt opp den lyserosa bylten i kamera, i bakgrunnen kan man så vidt skimte de to brødrene mine som prøver å kjempe seg med på bildet. Jeg har altså to eldre brødre, noe som har formet meg positivt – og negativt, eller som den eldste broren min pleier å si: ”Du er litt miljøskada, du, Caro.” Og jeg kan vel si meg enig, for er det en ting jeg har lært, så er det at kombinasjonen voldsomme storebrødre og aspirerende prinsesse passer dårlig.

Helt fra jeg var liten har jeg nemlig hatt et stort ønske om å være en slags lyserosa-tyllprinsesse, med englehår, rene hender og mildt vesen. Uflaks er det da at jeg har skikkelig grove lanker og en voldsom personlighet, i alle fall til hva jeg har hørt er en prinsesse verdig. Og nå tenker dere kanskje at so what? Alle jenter vil vel være prinsesser? Kanskje det, men jeg har virkelig prøvd hardt, spør hvem som helst som kjenner meg. Tidlig og sent pleide jeg å stå foran verandavinduet i et grusomt frotteskjørt, med prinsessekrone på hodet, og gauke Cindy Lauper inn i en ødelagt mikrofon, bare sånn tilfelle noen fikk øye på meg og tenkte at jeg var skikkelig stilig.

På ungdomsskolen var jeg hun som trodde hun var kul, men som egentlig satt bakerst og lignet på et marsvin, og kastet misunnelige blikk på hun blonde som kunne flette håret på fire forskjellige måter. På videregående trodde jeg fortsatt at jeg var hun kule, mens jeg i retrospekt ser at jeg fortsatt var hun som satt bakerst og kastet misunnelige blikk på klassens fotballfrue, (alle klasser har en) bare at jeg denne gangen lignet mistenkelig mye på en emo-utveklingsstudent fra Slovenia. (Det var før jeg oppdaget solpudder og etter jeg hadde oppdaget svart kajal)  ”Jeg får det bare ikke til!” gråt jeg i sofaen med mamma som oppgitt tilskuer. ”Jeg blir aldri hun pene!” Mamma sukket. ”Men Caroline, du er jo hun kreative. Det er jo ganske flott!” ”Jeg driter i kreativ. Jeg vil være pen!”.Dine egenskaper kommer bare til og forsterkes etter hvert som du lærer å utvikle de,” fortsatte mamma. ”Det gjør meg ikke noe penere nå, jeg driter i senere”.

Etter hvert har jeg blitt tvunget til å innse at jeg aldri blir noen prinsesse. Jeg er rett og slett for klønete, for klumpete og for grov. Elefanten i porselensfabrikken.

Med erkjennelsen kom letingen etter noe nytt. Heldigvis var jeg jo kreativ, så da jeg oppdaget at det var blitt in å sitte alvorspreget over en importert urtete og kikke ned i et kunstblad, prøvde jeg igjen virkelig hardt. Da jeg møtte samboeren min skrøt jeg til og med på meg tegneferdigheter og investerte i et staffeli jeg plasserte midt i stua. Synd var det jo da han oppdaget at kunsten min så helt jævlig ut. I ettertid ser jeg jo at jeg burde ha tatt et par ting i betraktning, som at jeg aldri har hatt en eneste kunstlærer som har vært videre begeistret for mitt arbeid.

I det siste har jeg fundert litt på disse kreative gavene mamma påstår at jeg er i besittelse av. Jeg har nemlig ikke gitt opp håpet om at jeg en dag kan leve av noe kreativt, og da passer det dårlig at jeg fortsatt sitter og venter i en alder av tjueni. For noen dager siden spurte jeg igjen mamma: ”Du, hva mente du egentlig med at jeg er så kreativ? Jeg ser jo ikke noe til det, og snart er jeg gammel og død”. Og vet dere hva hun sa? ”Vel, jeg tenkte jo kanskje du kom til å drive med skuespill, jeg.” Og det sier hun nå? Etter alle de mislykkede forsøkene, for ikke å snakke om smerten og nederlagene de førte med seg?

Denne gangen har jeg ikke tenkt til å løpe av sted å melde meg på noe teaterkurs. Eneste gangen jeg har hatt en hovedrolle var da jeg ble bedt om å spille andre verset av glade jul på blokkfløyte i fjerde klasse. Da det var min tur begynte jeg å grine og slang fløyta i gulvet. Det gikk som du skjønner – rett til helvete.

Men jeg velger å tolke det dit hen at mamma ikke lyver, for kanskje hun bare misforstår.

Kanskje jeg har et kall, bare at det verken er rosa eller kreativt? I går for eksempel, oppdaget jeg at jeg klatrer fortest opp i klatrestativet på lekeplassen av alle mammene, – kanskje er jeg inne på noe der? 

Så mens jeg prøver å finne ut av livet mitt lar jeg dere beundre noe av den fantastiske kunsten jeg har produsert gjennom årenes løp, forhåpentligvis for at dere kan gi meg et pekepinn om hvilken retning jeg bør dra i.

For hva sier dere, folkens? Burde jeg videreutvikle kunsten – eller burde jeg henge i trærne rundt lekeplassen hele dagen? Eller burde jeg kaste inn håndkleet og kjøre trikk? Eller er det bare en myte at alle har sin ”greie” ?

 

 

Les mer fra Caroline HER!

Comments

comments

3 Comments

  1. Sonja Durand

    juni 28, 2013 at 16:32

    Å skrive er også en kunstm kjære Caro!❤

  2. Caroline

    juni 28, 2013 at 16:45

    Ja, det er det, en vanskelig en også. Skulle likevel bare ønske at jeg var god til noe som ga litt synligere resultater. (seeee på meg) Tennis eller sang, for eksempel 😀

  3. ~Lin

    juni 29, 2013 at 15:12

    Skjønne herlige deilig kreative Caroline 🙂
    Min far ville ha en prisesse,etter 4 sønner var gleden stor. Det er faktisk vanskeligere å være prinsesse for ANDRE når en ser opp til storebrødrene og står og tisser ( med blondetruse må vite)
    Badet i min brors utvokste badebukser og lærte megselv å svømme som 5 åring ( under vann haha) fordi min bror og hans venner hoppet i sjøen så tenkte eg at aha! DET er så svømme. Så da hoppet eg etter. At eg ikkje druknet er et under.
    Men eg fant makeup og hudpleie tidlig og hadde en mor som så ut som en filmstjerne -DET gjør ikkje eg. Hun har aldri bedt meg være prinsesse så eg har egentlig splittet personlighet. Tøff når det trengs og bling når det gjelder 🙂

    Du Caroline er tøff og flott og utrolig flink til å invitere oss inn i din verden med ord. Ord er makt,kraft,visdom,trist,vakkert og sexy -så det er kanskje din kreative greie og den syns 🙂
    klemmeting

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.