iknowthatmagazine.com

MIN HISTORIE: 10 ting man ikke skal si til en som er ufrivillig barnløs

infertility sucks

Jeg er i slutten av 20 årene, og har allerede 8 års erfaring som ufrivillig barnløs. (Ja, jeg ville i utgangspunktet bli ung mor)
Infertilitet rammer omtrent 10-15 % av norske par. Det vil si at kanskje nettopp du også er ufrivillig barnløs, eller kjenner noen som er det.

Du vet når du som liten hadde drømmer for livet? De aller fleste (jeg sa ikke alle) hadde tidlig en drøm om å bli mor eller far. Vi så for oss barnet, navn og lykkelige dager der man svever på store rosa skyer og dufter en blanding av roser og bæsj.
Årene går og du vokser opp. Så finner du den du vil dele livet ditt sammen med og dere prøver å få barn. For 10-15 prosent av oss går måned etter måned uten at vi blir gravid.
Da blir man sårbar og drømmene om rosa skyer og lykkelige dager raser. Hvem i helvette skulle trodd at som ufrivillig barnløs så handler babylaging om å spre beina til samtlige menn og kvinner i hvite frakker. Og hvem skulle drømt om eggstokker, medisiner, bivirkninger, egg uthenting, smerter og en berg og dalbane der man venter på positiv test eller ikke.
Som ufrivillig barnløs så opplever man at drømmene som i teorien skal være lette å oppfylle, viste seg å bli vanskelige. (Å ha sex hver måned og VIPS bli gravid er jo i teorien enkelt?)

Her er 10 punkter som jeg mener man skal være forsiktig med å si til en som er ufrivillig barnløs:

For å gi leseren et kort innblikk i våres situasjon så må vi benytte oss av assistert befruktning. Eller for å forklare det enkelt: Vi lager barn hos legen.
Som ufrivillig barnløs så har jeg hørt MYE rart de siste årene. Jeg tror ikke at folk sier slikt for å såre, tvert imot så er det nok i beste mening og for å trøste den som er ufrivillig barnløs. Når det er sagt, så er det jo til å tenke seg om to ganger før man sier ting som:

1. Har dere ikke tenkt å gi opp snart?
Er du utdannet lege? Hvis ikke har du heller ingen rett til å fortelle oss når vi skal gi opp..
Faktisk, så er det ingen andre enn oss to som kan si når det er på tide å sette en slutt strek for assistert befruktning eller å prøve på egenhånd. Punktum!

2. Dere kan jo bare adoptere”.
Kjære vakre medmenneske.
Det er faktisk ikke bare til å adoptere! Først så skal man gi opp det å få biologiske barn, og så skal man i en LANG prosess som tar mange år. Det er ikke bare?
Det er også viktig å huske på at det heller ikke alle som blir godkjente til adopsjon…

3. “Det er ingen menneskerett å få barn.”
Nei, kanskje ikke. Men er det ikke en menneskerett at vi som ønsker barn høyest over alt på jord kan få muligheten til å prøve alt?

4. Ikke fortell oss hvor lett det var for dere å bli gravid. Heller ikke fortell oss om angsten dere følte på når dere brukte tre måneder på å bli gravid deres barn.
Som ufrivillig barnløs så føler vi daglig på angsten og fortvilelsen over å kanskje aldri få gå gravid.
5. Vær forsiktig med å si “Når har dere tenkt å få barn?”.
Vi har faktisk tenkt på å få barn i over åtte år takk.
Husk at man kan aldri vite om naboen, kollegaen, slektningen eller venninna di er ufrivillig barnløs.

6. Ikke ufarliggjør negative forsøk med “Jaja, det er kanskje ikke meningen at dere skal ha barn da.”
For du vet ingenting om prosessen med medisiner, uttak, innsetting og ukesvis med nerver der man enten tester positivt eller negativt.
Og hvem i helvette er det som bestemmer om det er meningen eller ikke?

7. “Det ser da ut som det ikke er noe problem å gå gjennom assistert befruktning.”
Hvordan kan du se hvordan jeg har det under forsøkene? Kjenner du på bivirkninger av medisinene mine, og kjenner du på den psykiske belastningen ved å gå gjennom forsøk etter forsøk? Kjenner du kanskje hvordan det er å ikke fungere 100 prosent på jobb mens man går gjennom forsøket, og redselen for å kanskje ikke lykkes?

8. “Slapp av og stress ned, så blir dere gravide”.
Unnskyld meg, det er ikke “bare til å stresse ned” og vips så ble man gravid.
Biologien er mer sammensatt enn som så…

9. Ikke andre mens vi er under et forsøk om “er hun gravid nå??”
Hadde det vært så lett å blitt gravid, så hadde vi ikke laget barn hos legen. Dessuten så har ikke du noe med om jeg er gravid nå eller ikke, da forteller vi det eventuelt til deg når tiden er inne.

10. Så sant du ikke har egen erfaring med assistert befruktning, så ikke fortell oss at vi må prøve ditt og datt og gud-vet-hva-som-skal-hjelpe.
Som ufrivillig barnløs prøver man sefølgelig alt som man føler man har tid, råd og overskudd til å prøve. Og som ufrivillig barnløs så blir livet i stor grad satt på vent, man venter på barnet, venter på nytt forsøk, venter på positiv test, venter på å få råd til nytt forsøk, få tid, osv..

Helt til slutt: Hva skal man si til en ufrivillig barnløs?

Det beste, syns jeg, er egentlig å si minst mulig. Barnløsheten kan få frem det verste i oss, og man er så utrolig sårbar.
Gråt sammen med oss når vi opplever å få ett negativt forsøk. Fortell oss at verden er blodig urettferdig, og si: Ikke gi opp!
Hjelp oss opp, finn på hyggelige ting sammen med oss og hjelp oss til å se fremover igjen.
Og hvis vi ser tilbake på punkt 1 igjen, så er det tross alt ingen andre enn oss to som kan bestemme når det er tid for å gi seg.

Er du, eller har du vært ufrivillig barnløs? Hva mener du man ikke bør si til en som er ufrivillig barnløs?

5 Comments

  1. veien med ivf

    June 25, 2013 at 18:24

    Tusen takk for at du delte mine tanker om hva man ikke bør si til oss som er ufrivillig barnløse:-)

    • Tove Eggen

      June 25, 2013 at 18:31

      Selvfølgelig! Viktig tema som mange av oss lærer av/kjenner seg igjenn i – og ikke minst veldig bra skrevet! Klemmer fra Tove

  2. Ruth

    June 28, 2013 at 20:57

    Kjære anonym!

    Denne lista kunne eg godt ha skrevet sjøl!

    Eg håper dere lykkes i å oppnå barnedrømmen.

    For oss tok det 10 år før vi endelig lykkes.

    Klem fra meg!

  3. veien med IVF

    June 29, 2013 at 22:13

    Hei Ruth :) Takk for lykke ønskninger!
    Jeg er glad for å høre at dere oppnå barnedrømmen deres til slutt :)

    Klem

  4. Siv

    August 30, 2014 at 19:49

    Jeg HATER at folk sier “bare slapp av og ikke tenk på det, så kommer det etterhvert”. Jævlig lett for deg å si som har ett barn og er gravid med nummer to, som forøvrig satt på andre forsøk. Og blikkene, de forskende blikkene rettet mot mageregionen. “Er hun ikke litt rundere”? Og når man takker nei til vin til maten; “Er du gravid”!?!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *