iknowthatmagazine.com

FØRST VAR JEG FOR TYNN, NÅ ER JEG FOR TJUKK – BESTEM DERE, KVINNFOLK!

Næ, erru gravid igjen? Gratulerer! NOT, du er ufin og frekk, hvor er pepperprayen?

Er det ikke utrolig rart, hvordan vi (Les: dere kvinnfolk)  er skrudd sammen? Jeg mener med unntak av noen deilige kule venninner, så kommer man alltid inn på et tema som jeg er så inni det gloheitaste (jeg er samboer med nordlending) er møkkalei av å snakke om…

Joa jeg snakker om vekt. Og verst av alt; min vekt. Hvordan havna vi egentlig der? igjen! Men den engasjerer tydeligvis svært mye.
Da jeg var ung og nypolert sleit jeg med vekten, skikkelig , jeg var et såkalt beinrangel, en jente i guttekropp. Bein stakk ut overalt- noen hadde glemt å gi meg pupper og kvinnelige former.

Høylytt diskutert på fest ble jeg også:

«Ja fy fader ass, hu er jo helt ok pen lizzm men hu er jo aaaltfor tynn» . Og jeg hatet det!

image

Iført samme antrekk som på Frogner, da jeg fikk beskjed om å begynne å spise-dette er to uker før.

Jeg brukte gjerne dobble og tripple stømpebukser og gensere for å se litt større ut. Et voksent frogner-par kom engang bort til meg, i regi av frua selvsagt, da jeg låste meg inn i gourmet-restauranten jeg jobbet på og sa «‘vær så snill å spis da, du er jo syk du, skjønner du ikke det!»

Hva visste vel de, jeg kom jo rett fra Mac’ern og min andre lunsj den dagen. Og jeg skulle inn å spise personalmat… Folk!

En jeg datet mente at om jeg bare tok sillikon i puppene , da hadde jeg vært slamming hot… Han forsvant ut døra med skoene kasta etter seg. Nei jeg var nå bare skrudd sammen slik. Helt til jeg ble gravid med første barn, da kasta kiloene seg på , og som jeg elsket det!

Spiste jeg en sjokolade tror jeg seriøst at det heiv på seg tre kilo. Så 35 kilo tyngre var jeg faktisk heeeelt fornøyd!

Jeg hadde fått pupper, hofter, lår og den deilige levende gode gravide magen – jeg nøt alt, herregud så digg. Jeg hadde kvinnekropp!! Alle andre damer utenfor nærmeste omkrets var også ekstremt lykkelige for hver kilo som kom!

Ååh som de kosa seg:

«Har dere sett Trude er på tjukka i dobbel betydning?»

Hallo, man er faktisk ikke døv når man er gravid – bare til opplysning… «Sjekk den magen a – den er stooor!»

Og så var det så rart at jeg ikke fikk på meg str. xxs kjolen jeg hadde pakket med meg i føde veska, da jeg skulle hjem fra sykehuset, for kiloene skulle jo gå bort når guttungen kom ut?? Vannet ut av kroppen og sånn? Alle sa det! Ikke ?? Eh hæ? Uuups… Nei satan! Mammaaa; du kunne i allefall hintet om sannheten!

image_2

Straks fødetid og første barn – hoppende glad på peisen!

 

Kjolen kom IKKE på, den kom ikke over skuldrene engang! I fullstendig sjokk og med en ganske så skjelven i underleppa i noen dager, så gikk det greit! Hadde jo fått verdens deiligste barn.

Men hmm… Armene mine ser ut som lårene mine gjorde før… Oj, haka går i ett med puppene når jeg står slik…og min daværende alltid ærlige kjæreste sa – «Guh, du ser jo gravid ut ennå!» Og de andre damene kosa seg fremdeles, (frydefulle) satans kvinnfolk.

Så forsvant nå kiloene litt etter litt uten verken noe juicing, detox, yoga i India eller skam-slanking. Og slik har det nå gått sin gang med fire graviditeter. Bare at denne vekten min blir nøye kontrollert av «venninner» og bekjente under hver graviditet.

«Hvor mye har du gått opp a?» Eh, jeg er tre mnd på vei, og det skal du dessuten drite i! Da jeg under fjerde og siste (Les: siiiiste) graviditet ble spurt av en forbipasserende om det var tre eller fire barn jeg bar på , da sprakk det for mor. Stakkars , men seriøst makan.

Folk tror du er allemannseie… De tar på deg, stryker deg over magen hele tiden, klyper deg i dobbelthaka ,snakker til magen , synger gjerne litt også, (det er veldig vanskelig å holde seg alvorlig ), mens de gnir magen hardt inntil seg og spør om hvor mye som er vann og hvor mye som er kilo. En optiker kunne ikke engang bedømme om solbrillene mine var fine på meg og mente jeg måtte komme tilbake når Imsdal-effekten var gått bort!
Nå er minsten snart to og folk spør fremdeles hvor mye jeg har gått ned etter fødselen (Les: hvor lite). Og dette siden jeg trener så mye og det ikke synes…

image_3

Her har jeg droppa xxs-kjolen og hoppa inn i snekkerbuksa…

Jeg tenker at joa, nå aner jeg biseps og triseps og folk tar meg fremdeles på magen, «Ja, her er nå litt å ta av ennå ser jeg» ( ja skal begynne å gå med pepperspray ) og «Herregud, så store viker du har fått, ammer du ennå?»‘

Mmm… koselig! Hva svarer man?
De siste månedene er jeg blitt spurt endel ganger om jeg skal ha flere barn (Les: «Jeg tørr ikke spørre om du er gravid nå, men jeg prøver å lokke det ut»). «Ja, blir det flere barn på dere eller?»

Tre ganger i uka får jeg direkte spørsmål om jeg er gravid «Næh, erru gravid igjen? GraTTulerer! Gærning Trude, er dere med i en sekt eller noe dere kanskje? Har ikke dere en hel haug med unger a? Hvor mange har dere egentlig??» –  Eh, refererer du til mine vakre små barn som en haug unger en gang til så må jeg slå deg ned. Man tuller ikke med en hønemor.

 

image_5

På jobb med Maya Vik fire dager etter fødsel, baby var med – kos! Rakk ikke situps bare…

Så til dere skinnhellige, skamslanka, barnløse, flatmaga, ufølsomme folk – nei, jeg ekke det vettu!!!

Og hva i alle ville dager vil du jeg skal jeg si, og hvordan skal jeg reagere i det jeg ser folk havner på glattisen??
Men jeg er ikke Victoria Beckham og har nå født fire dypt ønsket praktfulle barn uten smertestillende og jeg tok ikke keisersnitt som inkludere fettsuging, søm av magemuskler ( de er nemlig sprengt i fillebiter) og bukplastikk, botox i rompa og lepper samtidig , nei jeg begynte å jobbe etter fire dager for vi var jo midt i et spennende prosjekt.

Og siden det har det gått i ett. Jeg lå ikke å slækka et sekund etter fødselen… Og tok derfor ikke situps på noen mnd Og jaaaa jeg ammet i evigheter. For lenge visstnok mente mange , til og med med baby i sengen hele natta, men sov som en gudinne.

Hjalp ikke på kiloene, men på kosen og tryggheten , så nå er jeg blitt sånn og slik som dette. Kulemaget. Sånn ca fire mnd ‘ers. Slik er det nå bare. For barna mine velger jeg å kalle det et tomt babyhus et hus som er et minne om fire nydelige barn.

image

Dette er tatt i bryllup natten før siste gull ble født, firlinger sa du??

Så please la kårhuset til sneglemor være i fred. Og dessuten er jeg mer mann enn dame når det gjelder samtale emner, jeg snakker heller jobb foran fritid ( skiturer.. hæ?) og om heite kule damer foran feite teite damer.

Så skal ikke jeg spørre deg om du ikke revurderer en : ny litt mer trendy frisyre, en ny riktig fondation , en kraftig hudrens på de store åpne hudormene, please, en ny maskara , et hakk større str i bukse, og lave sko for du klarer jo knapt gå, nye truser så ikke stringtrusa spretter på meg, nye sko, seriøst de stinker, rouge på rett plass og en annen farge på leppestiften…Eller om du skal være med på en løpetur eller ti, du hadde trengt det.
Jeg har nemlig fått utplassert bøttevis av oppdragelse, men ikke så veldig lenge til.. Tikk tikk tikk… 😉

Les mer om Trude HER!

Comments

comments

Trude er selverklært multitasking queen , sover lite og jobber mye. Når hun ikke fysisk er på jobb med la det være seg artister, reklamefilmer, egne prosjekter, musikkvideoer, fashion eller er i undervisning på Art Complexion makeup skole så forbereder hun seg til en haug med jobber som skal foregå i nærmeste fremtid. Helst på natten. Hun elsker nattjobbing og sover ikke mer enn 5 timer. I tillegg til dette er hun fire-barnsmor.

3 Comments

  1. Sonja Durand

    juni 20, 2013 at 20:57

    He he lo godt…godt skrevet!!

  2. ~Lin

    juni 20, 2013 at 23:38

    Been there done that,men min *babymage* var bare en brokk i spiserøret haha Nå har eg bare lutefiskfett som stappes ned i mine fantastiske Not Your Daughters Jeans 😉

    Og du………..folk har ikkje folkeskikk lengre. En kunde av meg spurte hvilken krem hun kunne bruke for å få hud som meg,men se ut som kollegaen min???!!!!!!
    Tror det var et komeplement inni der en plass,men det forsvant vel etter siste setningen? haha

  3. Tove Eggen

    juni 21, 2013 at 04:25

    Fantastisk morsomt – og jeg er bare amazed hvordan man kan være SÅ himla vakker heeele livet – som mest sannsynligvis er «problem» til kvinnsa også..haha! Klemmer fra Tove

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.