(Et bilde helt uten sammenheng følte jeg var på sin plass!)
Jeg er 28, har vært selvstendig næringsdrivende siden 2005, jobba for de største norske magasinene, vært hovedlærer i en alder av 23, intervjua store kjendiser, flytta til både London og nå sist, Barcelona, lagd sminke- og stylingvideor for KLIKK MOTE som har blitt sett over 300.000 ganger og nettopp startet eget Online Magasin – alt takket være janteloven!
Jo flere år jeg har bodd utenfor Norge, jo mer har jeg lagt merke til hvor mye vi skylder på den såkalte Norske janteloven – at du ikke skal tro du er noe.
Når Tone Damli Åberge får kritikk for lettkledd musikkvideo, mener vi at det er janteloven som provoserer frem kritikken.
Når rosabloggere tjener tusenvis av kroner, og blir kommentert opp og ned i mente fra sinte mødre om hvor horete de er – er det janteloven som er ute med sin sjalusi igjen.
Når jeg spør makeupelevene mine rett ut om de er flinke, og de nøler med å svare – så er det fordi janteloven forteller dem å holde kjeft.
Men, vent litt – har jeg missfortsått noe her? Er det bare jeg som har vokst opp med en tro om at janteloven er noe som aldri har funnets og som man skal le av bare ved tanken om at den kunne vært reell?
At janteloven kun er en mal for alle tingene vi IKKE skal tenke? At hvis du er i tvil om du skal gjennomføre en ide eller tankegang, så kan du nærmest sjekke janteloven og gjøre det motsatte?
Så hva er egentlig denne Janteloven som vi slenger rundt oss som svaret på all negativet og alt vi ikke tør og gjøre?
(Straight out of Wiki!)
Janteloven er en tekst skrevet av forfatteren Aksel Sandemose i 1933, og ble først presentert i verket En flyktning krysser sitt spor. Denne teksten gir et godt bilde av «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned», som Aksel Sandemose mente preget menneskene fra deres første samhandling.
Janteloven lyder slik:
Sandemose var en bra fyr – og i boka forklarer han jo indirekte hva som er genuint SLEMT å få andre til å føle.
Ok, ok – jeg skjønner at ALLE vet at Janteloven aldri var en reell lov eller ting – men hvorfor sitter den så i oss da? Bruker vi den bare for å skylde på kritikk, eller er det faktisk sånn det norske folket lever.
Og til syvende og sist; spiller det noen rolle? Hvorfor er vi så redde for å skryte av oss selv, gjøre ting bra – være stolte og vise det frem. Eller kanskje enda viktigere – la ANDRE folk være flinke og vise seg frem?
Er vi redde for at dette forbindes med å ikke være nede på jorda eller innbilske?
Er det bare jeg som føler at vi noen ganger glemmer å være glade i oss selv, ut av akkurat den samme frykten?
Bare en liten tankeprosess på en onsdag som måtte ut…
Sonja Durand
juni 5, 2013 at 19:45
Vi nordmenn er nok preget av en kultur, janteloven eller ikke, som holder oss tilbake når vi skal beskrive oss selv. Det er liksom ikke helt greit å være bra, ha store drømmer osv, som du skriver, da ser vi fort på oss selv og andre som høye på pæra. Har bodd litt i USA og Canada, der det å ha tillitt til seg selv ser ut til å falle mer naturlig (nå er jeg selvfølgelig veldig generaliserende her), og det er lov å si det høyt. Der er mer holdningen: alt er mulig, og ikke la noen drepe drømmene dine! Kanskje vi skal ta til oss det som en lov i stedet?
Tove Eggen
juni 6, 2013 at 06:48
Ja, så absolutt! Og det er nettopp det som forvirrer meg ved Janteloven – for hvis den oppmuntrer oss til å gjøre det motsatte, og vi alle har vokst opp med denne innprenta i hodet; hvorfor bruker vi den ikke da? Omvendt mener jeg…haha..;) Klemmer fra Tove
Beate
juni 5, 2013 at 21:20
Det siste året har jeg blitt flink til å «digge» meg selv litt 🙂
– jeg kan f.eks være veldig fornøyd med noe jeg har laget
– hvordan jeg har innredet huset mitt
– når jeg kommer meg på en fjelltopp så jubler jeg og er megastolt av meg selv (dette skrytes uhemmet av på instagram, hehe)
– enkelte dager sier jeg stille i speilet at: nå var du fin, smiler og lager trutmunn 🙂
Og ikke minst har jeg begynte å takke for komplimenter i staden for å blåse de vekk og unnskylde meg.
Om jeg skulle si det selv så er jeg en veldig fin person 😉
Samtidig har jeg også blitt flinkere til å rose andre. Jeg er da jo ikke helt ego, hehe.
Og du Tove er kjempedyktig. Glad jeg fant frem til deg. De fleste artikler her treffer meg virkelig godt.
Noe du kanskje ser med at jeg stammer dere med kommentarer 🙂
Tove Eggen
juni 6, 2013 at 06:50
Jeg blir så GLAD når jeg leser dette! Smilet ble bare større og større for hver setning, Beate!
Spesielt den med speilet – det har jeg begynt med selv! Ikke sånn for å øve meg på å si at jeg syns jeg selv er vakker, det bare har falt seg naturlig! haha! (Og dager hvor det er motsatt, men that’s ok – balanse er viktig!)
Tusen takk, Beate – glad du fant frem til oss også, OG ikke minst at det fantes fler som vil ha et nytt og anderledes magasin som mitt 🙂
Prepp oss med kommentarer! THAT’S WHAT WE LIVE FOR! haha..Klemmer fra Tove
Sonja Durand
juni 6, 2013 at 13:47
Så flott. Har blitt mye bedre på det selv med årene, ettersom selvfølelsen har steget. Nå tør jeg å profilere meg selv på en annen måte enn som ungdom, og bryr meg ikke så mye om hva for synes…men veldig glad når noen liker det, selvfølgelig!:-) Glad for å få komplimenter, men vet også at de ikke definerer hvem jeg er:-) Go girl, gi deg selv litt kred!
Lin
juni 5, 2013 at 21:46
Flinke flotte Tove,ja du er litt mot strømmen,men det er vel endel av oss du snakker til også?
Selv har eg vel også sloss litt mot Janteloven,men da egentlig motsatt,det at ANDRE mener at det eg gjør kan ikkje være viktig eller voksent eller ha noe verdi for noen. Eg leker jo bare med sparkel og maling og får folk til å se falsk ut og lurer dem for masse penger når de handler de varene eg foreslår.
I den andre jobben min som Lifecoach har eg en litt anderledes tilnærming-nemlig via følelser og ikkje via hodet-og da vet du,da skal du jammen meg høre at dette har du ingen greie på og hvor har DU gått på skole????
Eg bare ler-eg jobber med de som vil jobbe med segselv,eg tilbyr ingen rett i koppen løsninger og eg har ingen piller som hjelper mot at din mor likte din søster bedre enn deg,eller at far dro……
Har kun ærlig tilnærming i kune/klientsammenheng og i de fleste rollene man har i livet-for lever man ikkje autentisk er man da en kopi?
Eg vikkje være en kopi!!!
Sonja enig
og Beate FLINKE DU
Tove Eggen
juni 6, 2013 at 07:08
Ja, Norge er generelt veldig opptatt av papirer – og glemmer ofte erfaring, faktiske resultater osv… haha, hvis jeg hadde hørt etter alle de gangene jeg fikk høre «Nei, sånn kan man ikke gjøre» eller «Nei, det kan man ikke si» – så hadde jeg vært en ganske ulykkelig sjel, og mest sannsynlig uten jobb…haha..
VI ER FLINKE VI! 🙂
Klemmer fra Tove
Melissa
juni 6, 2013 at 06:58
Jeg er amerikanske, har bodd her i Norge 13 år. Jeg har sett en stor forandring fra tiden jeg først kom her.
Jeg ser fremdeles at det er en tendens til et slags janteloven-preget atferd, men det er også en slags «humility» som går i at folk i Norge-i hvertfall som jeg har opplevd-er ikke så glad i å lage masse styr for seg selv.
Jeg for eksempel kan snakke om bursdagen min som snart kommer, og si at jeg skal ha en stor fest. At jeg ønsker meg masse gaver og at det er det beste dagen fordi alt handler om meg (tulle litt og her men, jaja) men nesten alle mine venner (vi er i 30 års alderen) vil ikke engang fortelle meg når de fyller året! Det er sikkert en dårlig eksempel, men kanskje du skjønner litt?
Men jeg synes at for det meste, generelt, forsvinne disse gammeldags «regler». Jeg oppleve at jenter her er flink å være seg selv, og stå for det de er. Mange bloggere som fortelle ærlig og rett fram om livet deres, uten å prøve å pynte på det. Det synes jeg er kult!
Tove Eggen
juni 6, 2013 at 07:05
Veldig enig i det du sier her, Melissa! Vi har nok absolutt blitt flinkere – og jeg liker at nordmenn er ganske ydmyke også. Men det kommer i sånne settinger, som alder, kritikk, tenke nytt at folk drar frem Janteloven. Kunne enda flere blitt litt mer tilfreds med seg selv, MEN fortsatt ydmyk – så tror jeg mange hadde vært hakket lykkeligere 🙂
Klemmer fra Tove
Sonja Durand
juni 6, 2013 at 13:45
Vi kan lære litt av deg, å tørre å være mer glade på egne vegne!:-)
Lin
juni 6, 2013 at 16:58
Melissa er i grunnen enig med deg.
Her i Norge er eg vel egentlig litt sånn rar og merkelig,da eg bodde i USA følte eg meg mer som en quirky interesting European 🙂
Sonja eg er egentlig veldig glad på egne vegne-skryter hemningsløst om ting eg er fornøyd med. Men aldri ovenfra og ned. Mer sånn wæææææææh se ka eg kjøpte på salg til nix nada. Eller wow,sjekk det kule skapet eg fant på finn.no-eg er så heldig!!!! eller flink-alt ettersom hahaha
Pingback: BLOMSTERBUKSER: Hadde du trodd at du skulle bruke de, etter 70- tallet? - iknowthatmagazine.com
Pingback: OG PLUTSELIG HETER JEG TONE ISTEDENFOR TOVE… - iknowthatmagazine.com
Pingback: ET ÅPENT BREV OM 2013 - iknowthatmagazine.com
Pingback: MIN HISTORIE: Selvtilliten som aldri dukket opp… - iknowthatmagazine.com