iknowthatmagazine.com

BARNEHAGEPOLITIKK OG FORELDREPERMISJON: Hvem er det vi jobber for, egentlig?

Glemmer vi barna i diskusjonen rundt barnehagepolitikk og foreldrepermisjon -hvem er det vi jobber for, egentlig?

Jeg synes barnas perspektiv og den enkelte families behov blir borte i debattene rundt pappapermsjon og full barnehagedekning. Her snakker vi om politikk som skal være til det beste for barna. Og hvem er det vi glemmer- jo nettopp, barna!

Nå har det seg slik at jeg ikke har barn selv. Jeg hevder allikevel at jeg har noe jeg skulle ha sagt i saken, da jeg jobber med barn og familier, og har mange venner og familiemedlemmer som har barn og har delt av sine opplevelser.

Har likestillingspolitikken gått galt på dette punktet? Misforstå meg rett: jeg er såååå takknemlig for at tidligere generasjoner har jobbet for at jeg som kvinne kan føle meg fri, ta mine egne valg, og føle meg likeverdig! Men å snakke om at man har lyst til å være hjemme med barn i disse tider, er som å banne i kjerka! Slik gjør jo ikke oppegående og kanskje velutdannede kvinner i 2013! Hva har vi gått på barrikadene for da?

Samtidig så ser jeg foreldre som har så dårlig samvittighet for å levere barnet i barnehage første dag. Hverken mor og far eller barn er klar for det, og det kan oppleves traumatisk for alle. Barna gråter, og mor gråter fossefall. Det er ikke et valg de har tatt, det er et valg politikerne har tatt! Politikerne som er så opptatt av å snakke om at alle må ha rett til barnehage, at de glemmer å spørre de det gjelder. Vil de at pengene skal gå til barnehageplass, eller til en forlenget permisjon slik at de kan føle seg trygge på å levere fra seg sitt avkom til noen fremmede?

 

Jeg er sikker på (synsing, synes du kanskje, men les videre!) at mange foreldre, og kanskje særlig mødre instinktivt føler at det er for tidlig å levere deres barn fra seg til andre før de er fylte året. Og det er ikke rart. Etter å ha lest om og jobbet med tilknytning mellom foreldre og barn, vet jeg hvor viktig de to første årene er: at mor eller far er til stede mest mulig. Vi snakker om kvalitetstid med barna, for å lette vår samvittighet for å være borte så mye. Kvalitetstid er, hvis jeg kan si det, tull! Barn trenger noen som er der konstant til stede når de trenger det, en trygg havn å komme til når de har behov. Og det har de behov for med jevne og ujevne mellomrom hele dagen, ikke etter klokken 17. Det er den som er konstant til stede som blir den viktigste tilknytningspersonen. Jeg synes ikke det er rart, jeg, at foreldre føler seg dårlige av at det ikke skal være de som er den personen, men en mer tilfeldig person i barnehagen.

Nå blir kanskje jeg også stemplet som gammeldags og anti-feminist, som andre som har kommet med slike argumenter i en debatt:-) Jeg ønsker ikke kvinner tilbake til kjøkkenbenken fordi det er der vi tilhører. Jeg ønsker at kvinner skal kunne velge. Velge det som er viktigst for dem selv og sin familie.

 

Start debatten!

 

Les om Sonja HER!

Comments

comments

Sonja Gundersen Durand: Det har blitt sagt mang en gang at Sonja passer så godt som terapeut og som yogalærer, fordi hun har et så rolig og vennlig vesen. Merkelig da, kanskje, at hun har fått så store problemer med å sove om natta. Typisk eksempel på kvinner i dag, muligens? Hun har lyst til å gjøre alt, særlig dersom det omhandler skole eller reising....eller jobb...eller yoga...eller.....:-) Så nå har hun også blitt nyklekket moteblogger og artikkelskribent, for diktene hun skriver blir man ikke rik av:-) Blogger på www.sonjadurand.com

13 Comments

  1. Karianne Bjerknes

    mai 28, 2013 at 08:54

    Hei Sonja,
    Jeg er så enig med deg. Full barnehagedekning har regjerringen kun sørget for å få slik at flest mulig kan være i jobb – kvaliteten har de helt glemt. Barnehagene har i altfor stor grad blitt en oppbevaringsboks. Selv sliter jeg med å forstå hvordan vi foreldre skal rekke å hente i bhg, komme hjem med en kjempe sliten ettåring, gjøre mengder av lekser med førsteklassingen og lage sunn middag… -Derfor har jeg på tross av at jeg er feminist, valgt de løsningene som passer for oss. For at jeg skal fungere på jobb, må jeg vite at barna mine har det godt. Derfor venter vi med barnehage til den minste er 1 1/2 år. Jeg må bare si at jeg blåser i om jeg taper pensjon og må av og til snu litt på krona, det er dèt verdt.

    • Sonja Durand

      mai 28, 2013 at 13:39

      Jeg tror mange barnehager er av god kvalitet, og det er ikke det jeg har å utsette noe på. Men ifht hva barn utviklingsmessig trenger, har de mer behvor for å knytte seg til foreldrene enn å være så sosiale med andre frem til de er 2-3 år. Da kommer behovet naturlig. Flott at dere har fått til de løsningene som passer dere, selv om man må snu litt på krona. Det er absolutt verdt det (men dessverre ikke alle som får til pga økonomi, så jeg håper at det blir en debatt rundt utvidelse av foreldrepermisjonen for de som vil). Takkk for innspill!

  2. Lin

    mai 28, 2013 at 10:35

    Dette har alltid opptatt meg!!! Eg har selv alltid jobbet fra eg var rundt 14 år ved siden av skole,og ofte hatt inntil 3 jobber samtidig.Men dette har vært fordi noen i familien har vært med henne. Hun var med meg på Makeup skolen da hun var 18 mndr og ble alles maskot og har vært på hytten med Besten og fisket og plantet og lekt,mens eg dro land og strand rundt og holdt kurs. Når eg kom hjem igjen var det bare oss to på jentetur,eller jente dag i byen med både lunch og middag.
    Da hun var 3,5 ville hun selv i deltidsbarnehage og vårt liv ble lagt opp etter det. Mindre reising på meg og litt mindre hytten med besten på henne. Hun har aldri savnet meg hjemme,eg har alltid jobbet,men hun har aldri måtte være noe sted hun ikke selv valgte og det gjorde det enkelt for oss å velge. Har vi hatt det lettere enn mange på dette punktet-HELT KLART. Venninner ville være hjemme med barna sine og fikk ikke lov,andre kunne ikke vente med å få barn og deretter få gå tilbake til jobb.
    Alle må finne sine måte-uten fordømmelse,men at det å velge bort jobb og i noen tilfeller utdannelse fordi de vil være hjemme med barn bør være en rett og utens folk evne og glede over at da må du i gapestokken.
    På den andre siden er det å velge bort barn og prioritere sitt liv også et valg eg fullt ut aksepterer.

    • Sonja Durand

      mai 28, 2013 at 13:43

      Så flott at du har fått til å gjøre begge deler som du vil! Virker som om det har vært bra for dere begge. Jeg er opptatt av at kvinner som vil være hjemme med barn ikke skal bli uglesett og ikke blir fryst ut av arbeidslivet senere. Jeg ønsker at man skal kunne velge mellom utvidet permisjon eller barnehageplass, alt ettersom hva familien trenger, jeg tror pengene/budsjettet rundt hovr mye som skal gå til hva fra statskassa hadde regulert seg selv over tid.

  3. Lin

    mai 28, 2013 at 10:37

    ps eg jobbet i perioder,ikke hele tiden-tiden vi hadde sammen kunne være ukesvis,ikke bare en dag som det nesten ser ut i svaret mitt;)

  4. Ag

    mai 28, 2013 at 20:09

    Nei til kvalitetstid og JA til KVANTITETStid!! For barna er ALL tid med foreldra kvalitetstid, anyways…

  5. Lin

    mai 28, 2013 at 22:55

    amen!

  6. jeanette

    mai 29, 2013 at 21:01

    Super artikkel! Jeg opplevde en del rare kommentarer og blikk da jeg valgte å være hjemme med min datter til hun var 2 år. Da begynte hun i barnehagen og vi var klare for det begge to. Nå har det snart gått ett år, og jeg går fremdeles hjemme. Vanskelig å komme inn på jobbmarkedet,men synes det er supert at jeg kan la datteren min velge litt selv når hun vil i barnehagen og hvor lenge hun blir der:) JA til at kvinner skal få velge selv om de vil ha en karriere eller velge å være hjemme. Vi må sette fokuset på de gode familie verdiene igjen!:)

    • Sonja Durand

      mai 30, 2013 at 07:16

      Høres fint ut for dere begge. Jeg skjønner godt at kvinner også vil jobbe, har selv hatt mye fokus og glede av jobb og ulike prosjekter. Men, jeg tror allikevel det er så godt for barna og familien at mor(evt far) har tid….og ikke må stresse rundt og rekke alt og bli altfor slitne. Når livet er slik, blir alle stresset, og man kanskje også får urolige barn (selv om det ikke er et likhetstegn der, altså). Flott at du følte at du kunne velge!

  7. Pingback: DEBATTEN FORTSETTER: Småbarnsforeldre mobbes tilbake til jobb! - iknowthatmagazine.com

  8. Pingback: HVOR VIKTIG ER EGENTLIG FAR? - iknowthatmagazine.com

  9. Pingback: HERREJEMMINI – VI FYLLER 1 ÅR OG FEIRER MED GAVEDRYSS TIL DERE! - iknowthatmagazine.com

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.