iknowthatmagazine.com

MIN HISTORIE: UFRIVILLIG BARNLØSHET (Og hva vi ikke trenger å høre)

Jeg har spredd bena for alvorlig mange.Menn og kvinner, unge og gamle, nordmenn og utlendinger, ja, you name it.

Det har sjelden vært en fornøyelse.

Nei, jeg snakker ikke om dårlige one-night stands, men om gynekologiske undersøkelser.

I over åtte år har min samboer og jeg aktivt prøvd å lage avkom. Fire ganger har jeg vært gravid, derav ett av svangerskapene resulterte i et sprell levende, herlig pikebarn som nå er fire år. De andre tre resulterte i spontanaborter før uke 12.

Jeg pleier å si at jeg er feildesignet på innsida. PCOS er min diagnose. Ingen voldsom greie, jeg kaller det en hormonforstyrrelse – noe det faktisk også er.

Polycystisk Ovariesyndrom.

Enkelt forklart; mange cyster rundt eggstokkene som forhindrer eggene i å løsne og bli befruktet. Altså; eggløsning. Det sier seg vel selv at uten eggløsning er unnfangelse relativt vanskelig.

Det er mange andre grunner til at man blir berørt av det som føles å være vår tids største tabu; ufrivillig barnløshet. Men felles for alle, vil jeg tro, er at det er vondt og frustrerende. Dessuten vises det ikke på utsiden. Det verste er at du skal håndtere din egen sorg samtidig som du skal takle mer eller mindre velmenende råd og usmakende spøker fra de menneskene som minst har med det å gjøre; perifere, fremmede mennesker du bare nikker til på butikken. «Er vesla blitt fire år allerede? Da er det virkelig på tide med én til!» (Er det ikke på tide å HOLDE KJEFT?!?). «Når skal dere ha flere da?» (Når du og alle andre slutter å legge dere opp i andres privatliv!) «Tenk for en flaks at dere faktisk fikk et barn etter så lang tid.» (Tenk for en flaks at jeg ikke står med en bazooka for hånd akkurat nå) og det fortsetter og fortsetter. Hva f*** skal man svare på sånt, da? Den verste er likevel denne: «Vet dere ikke hvordan det skal gjøres?» – etterfulgt av en «åh, så morsom jeg er»-latter. Kan ikke folk bare tenke litt før de åpner kjeften?

Ja, jeg blir litt forbannet og frustrert. Dette er vår sak. Vår sorg, vårt problem, vårt liv. For det er en stor sorg. Det er knuste drømmer og håp som brister. Forventninger som blir til skuffelser. Kropp og forhold som blir satt på prøve. Tålmodighetsprøve. Venner som blir gravide til stadighet, gjerne på detaljerte og planlagte tidspunkt. Men så prøver jeg å skifte perspektiv. Vi har faktisk ett barn som også er sunt, herlig og perfekt. Tenker på de som aldri får barn. Tenker hvor heldig jeg er som har det livet jeg har, bor her jeg bor, har jobb, gode venner, god helse og en fantastisk familie uansett hvor liten den er. Og da forander frustrasjon seg til takknemlighet og lykke.

Jeg er så innmari trøtt om dagen. Utmattet, sliten, småkvalm. Ømme pupper.Tror jeg går og tisser på pinne ca nr. 89. Wish me luck…

 

Comments

comments

10 Comments

  1. R

    mai 25, 2013 at 23:37

    Må bare takke for denne,kom veldig godt med for meg akkurat nå..Inspirerende og lese og ikke minst at du deler,det står det respekt av.

  2. jeanette

    mai 26, 2013 at 05:23

    Flott artikkel! Tøft at du tør å ta opp dette temaet. Her er vi i ett litt annen situasjon da vi har valgt frivillig å bare ha ett barn, men vi får like mange dumme kommentarer på det også. Synes folk kan slutte å blande seg inn i andre sine familieliv!

  3. Sonja Durand

    mai 26, 2013 at 08:12

    Good luck! Jeg har ikke opplevd det (enda…) men kan tenke meg for en sorg det er. Og de delte følelsene når venner og familie får barn. Glede og sorg på samme tid, Det hadde vært fint om andre folk hadde vært mer sensitive, men slik vil det vel ikke være, så jeg ønsker deg heller styrke til å takle disse kommentarene.

  4. Mette

    mai 26, 2013 at 19:13

    Dette kunne ha vært mine ord!
    Har selv PCOS og hadde tenkt å skrive om å være UFB. Du skrev det og forklarte din opplevelse meget bra!

    Selv har jeg et hjemmelaget mirakel på snart 11 år og et IVF mirakel (kun ett bra egg som det ble barn av) som snart blir 3 år.
    Kjenner din sorg. Frustrasjonen over å ha en uhelbredelig sykdom. Som er vanskelig å leve med til tider. Feks når cyster sprekker som gjør noe så inni Hardangervidda vondt så man bare kneler der man er.

    Men jeg hører stadig om disse hjemmelagde miraklene, så det er lov å håpe på det selv om oddsene ikke er så gode. 😉 Lykke til videre i kampen for det du ønsker og mot disse idiotiske, sårende besserwisserne som kanskje fortjener et slag midt på nesa.

    I get where you come from!

  5. søster

    mai 26, 2013 at 21:55

    Samboeren min og jeg har vært sammen i 8 år – og vi får høre det ofte! Nå er det på tide med barn!

    Vi spøker det bort. Vi vil heller bruke tiden på oss selv, mister friheten, nå har vi fått en niese – hun holder lenge, vi vil reise mye.

    Men aller helst skulle vi ønske vi var 3.

    Jeg tør ikke si rett ut: Vi kan ikke få barn. Nå vet vi ikke om det er saken, men det er ikke blitt noen barn enda.

  6. Ufrivillig barnløs

    mai 26, 2013 at 22:18

    Tusen takk for alle gode og støttende kommentarer! Og masse lykke til til andre prøvere og «ønskere» – may all are wishes come true.. <3

  7. Ufrivillig barnløs

    mai 26, 2013 at 22:19

    May all OUR wishes come true 😉 Litt seint på kveld, hehe…

  8. Lin

    mai 28, 2013 at 10:44

    Lykke til alle dere <3

  9. Pingback: MIN HISTORIE: 10 ting man ikke skal si til en som er ufrivillig barnløs - iknowthatmagazine.com

  10. Pingback: ET ÅPENT BREV OM 2013 - iknowthatmagazine.com

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.